Danske tilstander

Æresretten var ikke et særnorsk fenomen. Også den danske forfatterforeningen ekskluderte medlemmer etter krigen. – Det var massiv tilslutning til at man skulle ta et oppgjør med de såkalt unasjonale, sier journalist og forfatter Arne Hardis.

Etter utgivelsen av boken På æren løs av Kjartan Fløgstad, Tore Rem og Espen Søbye har debatten omkring det interne oppgjøret i Den norske Forfatterforening (DnF) etter andre verdenskrig blusset opp på ny. Hva foregikk egentlig i den såkalte æresretten? Hva var grunnlaget for den? Og var det riktig å utstede en beklagelse til 17 av forfatterne som ble dømt i æresretten, slik DnF gjorde under sitt 125-årsjubileum i 2018?

Et annet spørsmål som reises i boken til Fløgstad, Rem og Søbye, men som har fått mindre oppmerksomhet i debatten, er: Hvordan foregikk krigsoppgjøret blant forfatterne i andre land? Var æresretten et særnorsk fenomen? Det var den ikke, ifølge Fløgstad, Rem og Søbye, som særlig henviser til Danmark, hvor forfatterforeningen også opprettet en æresrett etter krigen.

– En parallell mellom Norge og Danmark er at man nok var nødt til å ha en æresrett for at forfatterforeningen ikke skulle gå i stykker, sier Arne Hardis, politisk redaktør i danske Weekendavisen.

Bestill Morgenbladet nå - få 50% rabatt! Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, eksklusive nettsaker, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler. Bestill her