00:00 - 13. mars 2020

Danske tilstander

Æresretten var ikke et særnorsk fenomen. Også den danske forfatterforeningen ekskluderte medlemmer etter krigen. – Det var massiv tilslutning til at man skulle ta et oppgjør med de såkalt unasjonale, sier journalist og forfatter Arne Hardis.

Danske nazister: Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti (DNSAP) holder stormøte i Forum i København. Foto: Ritzau Scanpix

Etter utgivelsen av boken På æren løs av Kjartan Fløgstad, Tore Rem og Espen Søbye har debatten omkring det interne oppgjøret i Den norske Forfatterforening (DnF) etter andre verdenskrig blusset opp på ny. Hva foregikk egentlig i den såkalte æresretten? Hva var grunnlaget for den? Og var det riktig å utstede en beklagelse til 17 av forfatterne som ble dømt i æresretten, slik DnF gjorde under sitt 125-årsjubileum i 2018?

Et annet spørsmål som reises i boken til Fløgstad, Rem og Søbye, men som har fått mindre oppmerksomhet i debatten, er: Hvordan foregikk krigsoppgjøret blant forfatterne i andre land? Var æresretten et særnorsk fenomen? Det var den ikke, ifølge Fløgstad, Rem og Søbye, som særlig henviser til Danmark, hvor forfatterforeningen også opprettet en æresrett etter krigen.

– En parallell mellom Norge og Danmark er at man nok var nødt til å ha en æresrett for at forfatterforeningen ikke skulle gå i stykker, sier Arne Hardis, politisk redaktør i danske Weekendavisen.

Annonse