00:00 - 20. mars 2020

Æresrettens ettermæle

Forfatterforeningens granskningsutvalg konkluderer med at æresretten ikke oppfylte foreningsdemokratiske prinsipper eller krav til rettssikkerhet. 

Styrket sak: Heidi Marie Kriznik, leder av Forfatterforeningen, mener ytringsfrihetsaspektet ved æresrettens virke har vært for lite oppe i debatten. Foto: Kathinka Hustad

– Rapporten styrker grunnlaget for beklagelsen, sier Heidi Marie Kriznik, leder i Den norske Forfatterforening (DnF).

I slutten av forrige uke kom rapporten fra det såkalte Æresrettsutvalget, en gruppe som ble nedsatt i kjølvannet av DnFs årsmøte i fjor for å granske æresretten av 1945, det vil si foreningens interne krigsoppgjør i månedene etter frigjøringen. Rapporten ble foranlediget av at Kjartan Fløgstad meldte seg ut av DnF i protest mot at man under 125-årsjubileet i 2018 kom med en offisiell beklagelse til 17 forfattere som ble dømt i æresretten for uakseptable bånd til okkupasjonsmakten. Ifølge Krizniks tale i 2018 ble disse forfatterne utsatt for urett «gjennom avgjørelser der det ble handla ut fra følelser, uriktige opplysninger og direkte feil».

I den ferske rapporten konkluderer Æresrettsutvalget med at «æresrettens virksomhet og avgjørelser samlet sett verken oppfyller grunnleggende foreningsdemokratiske prinsipper eller de krav til rettssikkerhet som borgere har krav på å forvente i en rettsstat, selv tatt i betraktning at det dreide seg om en stat som befant seg i et oppbrudd mellom diktatur og demokrati». Utvalget skriver videre «at dette er historisk høyst forståelig, men likefullt kritikkverdig ut fra grunnleggende rettsstats- og rettssikkerhetsperspektiver».

Annonse