Annonse
00:00 - 16. mai 2019

En syntaktisk sidevogn

De fleste trenger flere verseføtter å stå på når de skal lage konfirmasjonssang.

Flerstemt: Nå er vi i en høysesong for taler, fest og sang / Og folk som skriver sangtekster for aller første gang. Koret på bildet er nok vant med langt bedre tekster, på bildet opptrer de i forbindelse med feiring av grunnlovsjubileet på Eidsvoll. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
Annonse

Festsyntaks

Syntaks, eller ordstilling, handler forenklet forklart om hvilken rekkefølge ord kommer i. Nå i festtalesesongen følger Morgenbladet dette temaet med en egen livedekning på morgenbladet.no/festsyntaks.

Forrige uke skrev vi om den tilsynelatende uvanlige ordstillingen i konfirmasjons- og festsanger. Saken utløste uvanlig mye respons, og reiste flere spørsmål. Vi ringte derfor en ekspert.

P: Professor
J: Journalist
K: Kor

Mel.: «Teddybjørnens vise» (Prøysen)

K: Nå er vi i en høysesong for taler, fest og sang 
Og folk som skriver sangtekster for aller første gang 
Men selv erfarne låtskrivere tyr lett til en tvist: 
En ordstilling som ter seg som en ekshibisjonist 
Helt til slutt i strofen verbet ofte plassert blir 
Til verset bare ligger der og skadeskutt seg vrir 
Men det som mange synes er et selsomt plageri 
Det skal vi nå forklare med lingvistisk teori

Kristin Melum Eide, hun er språkprofessor, hun
Og mener festsyntaksen har en helt naturlig grunn 
P: – Jeg tror det kommer av at mange salmer som vi har 
Ble oversatt fra tysk en gang … J: – Da blir syntaksen rar? 
P: – I tysk blir ofte verbene helt bakerst først plassert.
J: – Til glede og forargelse når vi blir konfirmert. 
P: – Mange mener dette bare skyldes kløneri 
Men denne type festsyntaks er ikke anarki

P: – Jeg testet ut en setning på studentene jeg har, 
og spurte om de syntes at syntaksen var litt rar. 
Jeg spurte om de godtok «Pia har tre katter små». 
Da sa de at i sang og dikt, der kan det faktisk gå. 
Men bare der, og ikke i en vanlig dialog 
J: – Som den man har med sidepassasjeren på et tog?
– Ja, dette regnes helst som en syntaktisk sidevogn.
K: Som rammer konfirmanter i de tusen kirkesogn.

Mel.: «Jeg er havren» (Agerby)

K: Men nå skal vi bytte melodi, 
slik at dette blir et potpurri
J: Og for ordens skyld påpeke at
Det var fransk, det eksemplet om katt

J: – Vet du noe om utbredelsen 
av det her i resten av verden? 

P: – Ja, det er nok (host) ganske vanlig 
med et eget språk til ser’moni.

– Engelsk kan vi også låne fra 
Og for så vidt andre også, da 
K: Vi kan bruke mange syntaksér 
Men kun i bestemte kontekstér 

P: – De ulike ordstillingene 
er ei ugrammatiske per se 
J: – Det tror jeg at mange nok meneeer 
P: – Ja. J: – Ok, vi bytter til «Eg ser».

Mel.: «Eg ser» (Eidsvåg)

J: Om eg vil synga song 
Men ikkje ønsker synga på ein gamal 
Eg vil skriva han sjølv 
Har du då eit tips til meg? 
Har du då eit tips til meg?

P: Ein ting som mange gjer 
Det er å bruka litt for mange stavingar 
Du må ta litt sats 
For å komma gjennom 
Men du kjem deg gjennom

Mel.: «Lykkeliten» (Clasen)

K: Så hvis vi nå skal sammenfatte det vi har lært om festsyntaks 
Så er det regler, strengt fastsatte, for dens kutyme nå til dags 
Men hvis du faktisk ikke greide å få med alt, så blås i det 
Bare stapp det inn, si’r Eide, som for øvrig jobber ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universiteeet.

Følg konfirmasjonssangfestivalen direkte! Vi oppdaterer med musikk, tekster og innslag fortløpende.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse