Annonse
00:01 - 08. april 2016

Prosjekt Doris

På sitt beste finner Elisabeth Beanca Halvorsens rastløse flanørperspektiv nye innganger til et monumentalt forfatterskap.

Litteratur og livserfaringer: Man kommer ikke utenom biografien i tilfellet Doris Lessing (1919–2013). Foto: David Levenson/Getty Images
Annonse

Da Elisabeth Beanca Halvorsen sakprosadebuterte med Piker, Wien og klagesang i 2010, åpnet hun sin utradisjonelle nærstudie av Elfriede Jelinek med å lansere den hjemmesnekra hybridsjangeren «dramatisk sakprosa» i et manifestlignende forord, og ga et egenskrevet stykke i fem akter, «Døden og pikene», en sentral plass i boken. Her sparrer Jelineks marionette-aktige karakterer om feministiske frigjøringsstrategier med størrelser som Simone de Beauvoir, Sigrid Undset, Selma Lagerlöf og nettopp Doris Lessing, hovedpersonen i Halvorsens ferske bok.

 

Begynnelser. Doris Lessing. En litterær forfølgelse kan leses som en mer forsiktig videreføring av Halvorsens uttalt performative prosjekt. Der hun i forgjengeren fristilte sin akademiske Jelinek-forskning gjennom miksen av formfornyende grep, nærmer hun seg det omfattende forfatterskapet til sin nye Nobelprisvinner mer eller mindre forutsetningsløst.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse