Annonse
00:01 - 08. april 2016

Prosjekt Doris

På sitt beste finner Elisabeth Beanca Halvorsens rastløse flanørperspektiv nye innganger til et monumentalt forfatterskap.

Litteratur og livserfaringer: Man kommer ikke utenom biografien i tilfellet Doris Lessing (1919–2013). Foto: David Levenson/Getty Images
Annonse

Da Elisabeth Beanca Halvorsen sakprosadebuterte med Piker, Wien og klagesang i 2010, åpnet hun sin utradisjonelle nærstudie av Elfriede Jelinek med å lansere den hjemmesnekra hybridsjangeren «dramatisk sakprosa» i et manifestlignende forord, og ga et egenskrevet stykke i fem akter, «Døden og pikene», en sentral plass i boken. Her sparrer Jelineks marionette-aktige karakterer om feministiske frigjøringsstrategier med størrelser som Simone de Beauvoir, Sigrid Undset, Selma Lagerlöf og nettopp Doris Lessing, hovedpersonen i Halvorsens ferske bok.

 

Begynnelser. Doris Lessing. En litterær forfølgelse kan leses som en mer forsiktig videreføring av Halvorsens uttalt performative prosjekt. Der hun i forgjengeren fristilte sin akademiske Jelinek-forskning gjennom miksen av formfornyende grep, nærmer hun seg det omfattende forfatterskapet til sin nye Nobelprisvinner mer eller mindre forutsetningsløst.

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse