Annonse
00:00 - 11. desember 2015

Kentauren Clarice

Hvis Clarice Lispector hadde levd lenger, ville hun nok fått nobelprisen.

Mystikk i tropene: Clarice Lispector i sitt hjem i bydelen Leme i Rio de Janeiro, i 1964. En ny interesse for Lispectors bøker sveiper for tiden over Europa og Amerika. Foto: Paulo Gurgel Valente
Annonse

I hjemlandet ble den brasilianske forfatteren Clarice Lispector et ikon allerede i sin levetid. Blant lesere og kritikere omtales hun utelukkende med sitt mytiske fornavn. Utenfor Brasil, og særlig i den engelskspråklige verden, er det først de seneste årene at forfatterskapet har nådd mange lesere – en gjenoppdagelse som først og fremst skyldes en briljant biografi signert kritikeren Benjamin Moser, samt en påfølgende serie nyoversettelser fra feinschmecker-forlaget New Directions.

At fortellingen om forfatterens liv har gitt verkene nytt liv, er forståelig: Den er uhyre dramatisk og ligger som en mørk klangbunn under alt hun skrev.

Familiens flukt fra Ukraina og Clarices klassereise fra fattigdommen i det nordlige Brasil til ekteskap med en relativt velstående diplomat og etter hvert et liv i selvfølgelig omgang med landets politiske og kulturelle elite, er oppsiktsvekkende i seg selv. Vel så viktig for myten om Clarice var nok likevel hennes merkverdige dobbelthet som menneske og forfatter.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Solveig-koblingen er ikke påtrengende. Derimot åpner teksten på usedvanlig blekt vis.
Beskrivelser av smerte tar mye plass, og flere av dem er treffende.
En annen novelle handler om hvordan fortelleren studerer en lommetyv i arbeid, og fryder seg over det kriminelle håndverket.
Norges ninjakommandør presenteres som en restaurert samling av fire tegneseriehefter utgitt i 1987, nylig gjenoppdaget i Nasjonalbibliotekets arkiver.