10:33 - 29. november 2013

Mesterlige møter

Claudia Roth Pierpont skriver i et skjæringspunkt mellom kritikk og journalistikk der Philip Roths kvaliteter kommer til sin rett.

I dialog: En ny bok om Philip Roth kombinerer sterke lesninger av forfatterskapet med intervjuer der det blir synlig hvordan samtalene påvirker forfatteren selv. Foto: Bob Peterson/All Over Press

Ofte har jeg lurt på hva det kan skyldes at Philip Roth er så lite lest og diskutert i Norge – utover av allerede amerikansk-orienterte kritikere. Kanskje har det å gjøre med at de norske oversettelsene ikke greier å fange Roths uhyre følsomhet for ulike måter å snakke på. Kanskje er det timingen det er noe galt med, at norske lesere ble klar over Roths status på et tidspunkt da romanene han skrev var svakere. Eller er det Solstad-syndromet som gjør seg gjeldende? Altså at verkene hans er for spesifikt amerikanske, for fininnstilt på en særlig historisk periode og et sted som, tilsynelatende likheter til tross, skiller seg for mye fra vårt.

 

Sårbart. I amerikansk litteratur er i hvert fall Roth Mesteren (en tittel han nå kan sies å ha arvet etter Henry James). Forfatterskapet hans har vunnet alle de nasjonale litteraturprisene, som første levende amerikaner får han sine samlede verk utgitt i den svært prestisjetunge serien «Library of America», og det finnes knapt en litteraturkritiker eller redaktør som ikke på et eller annet tidspunkt har festet sitt møte med Roth i skrift.

Annonse