Annonse
04:00 - 08. januar 2010

Språksprengerne

Etter syv år legges forlaget H Press nå ned. Deres siste utgivelse, en kassett med fire bøker av den franske poeten Claude Royet-Journoud, er fruktene av et stort arbeid.

Uavhengig: Jørn H. Sværen har utgitt bøker som ifølge Kulturrådets definisjon ikke er bøker, men som likevel har fått stor betydning. Nå legger han ned forlaget H Press. Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Det hele begynte med et gult visittkort påtrykt logoen til forlaget H Press. Det var i mørke lokaler ved Akerselva og bortgjemte kneiper bak Karl Johan. Det var før røykeloven. Det var før alt skjedde. Det var den kokende starten på 2000-tallet, og H Press’ visittkort gikk fra hånd til hånd. Ennå kunne ikke forlaget vise til noen publikasjoner. Jyplingen som nettopp hadde grunnlagt det – Jørn H. Sværen – så ut omtrent som han gjør i dag: svartkledd og med hanekam. Og snart kom også bøkene. Etter releasepartyet for H Press’ tre første bøker – begynnelsen på poetikkserien Imperativ, der norske forfattere ble invitert til å svare på spørsmålet: «Hvorfor skrive hva hvordan?» – gikk turen fra (nå nedlagte) Spasibar til Lorry, hvor Oslos litterære avantgarde tyllet i seg halvfin whiskey.

Allerede den gang var det uttalt fra redaktør Sværens side at H Press ville legges ned i 2010. Og nå har altså forlagets aller siste utgivelse kommet: en kassett med fire diktbøker av den franske poeten Claude Royet-Journoud, som til sammen utgjør en tetralogi. Og forlaget har holdt sitt gravøl på Blå i Oslo.

Undergrunnsmyte. I den forbindelse har vi sett nærmere på historien til H Press. I dagspressen har epiteten «undergrunnsforlag» blitt flittig brukt opp gjennom årene. Men hvorfor dette undergrunnsstempelet? Kan det være fordi H Press’ utgivelser alltid har befunnet seg litt i utkanten av de vedtatte sjangerne? I tillegg til Serie Imperativ, samt flere oversettelser, står forlaget bak en liten rekke diktminiatyrer (svært korte diktbøker), samt bokobjektet Serie A, en eske inneholdende seks ark à 30x90 cm, med arbeider av like mange skandinaviske forfattere. Men det finnes kanskje flere årsaker. Er anledningen i bunn og grunn økonomisk? Enmannsforlag som H Press har en distribusjon og produksjon som baserer seg på idealisme, og en PR-modell der de som er interesserte, er nødt til å holde seg selv og sine bekjente orientert. I Dagbladet 22/12/05 påstås det sågar at H Press utgir sine bøker «nærmest i all hemmelighet». Gitt forlagets rykte som et sært undergrunnsfenomen skulle man tro at anmelderne ikke ville ta i bøkene deres med ildtang. Men det viser seg at de stort sett har fått både lange, mange og langt på vei positive omtaler, og den betydningen bøkene har fått som sekundærlitteratur, er gedigen. Selv Kulturrådet har vært vennlig innstilt: Bibliotekene kjøpte inn Sværens oversettelse av Emmanuel Hocquard, samt hele Serie Imperativ (bortsett fra Tone Hødnebøes Skamfulle Pompeii, fordi boken ikke teller fullt 48 sider og derfor ikke regnes som en «bok» ifølge Kulturrådets definisjon), og både Serie A og miniatyrene mottok produksjonsstøtte. Dette taler jo egentlig bare til Kulturrådets fordel, siden det har vært med på å gjøre H Press’ utgivelser mulig. Men «undergrunnsforlaget» H Press ser ut til å være en myte. Forlaget er ikke så marginalisert som mange vil ha det til.

Annonse

Mest lest

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Bøker