Hva gjør folk hele dagen?

I løpet av noen dager i midten av mars stengte regjeringen Norge: skoler, hyttekommuner, kontorbygg, frisørsalonger, teatre, kinoer, treningssentre, biblioteker, barnevernskontorer – bare foreldre i «samfunnskritiske funksjoner» fikk sende ungene i barnehage. Siden har diskusjonen gått: Hvem er egentlig nødvendige for at samfunnet går rundt?

En debatt som før hørte hjemme i barnebøker og på nachspiel, er plutselig blitt reell. For nå lager staten en kø av hvem som får åpne opp når, det deles ut krisepakker til bransje etter bransje og rammene legges for høstens næringsliv gjennom stadig nye smittevernveiledere.

Men ordvekslingen har også et annet element. Denne uken, for eksempel, hevdet en gruppe kommunikasjonsrådgivere at krisen har vist at yrket deres er nyttigere enn fordommene tilsier. Har vi nå sett at samfunnet kanskje ikke er som vi trodde? Bør vi være selvforsynte med både mat og medisiner? Bør vi ta oss tid til en hvileperiode hver vår, noen måneder hvor vi jobber mindre og er mer sammen i hverdagen? Bør politikerne bruke sin nyoppdagede handlekraft til å kutte klimagassutslipp – eller til å redde oljeselskapene? Og hvilke yrker klarer vi oss egentlig uten?