00:05 - 17. april 2020

Åkeren i Hobøl, dagen før såing

Et selvforsynt Norge, hva bør vi satse på da? Tygg bygg. 

Dagen før såing. Svein Bovim er blant dem som sverger til lite jordbearbeiding og harver ikke så mye som naboene. På disse jordene veksler han mellom raps, åkerbønner og korn.

Det skjer hver gang ved synet av en silo. Praten går, inne i hodet: «Var det klokt å bygge den om til studenthybler?» (På Sinsen i Oslo). «Er det lurt av Felleskjøpet å selge landets største silo for riving til sjønære boligtomter?» (I Stavanger). Det er vår indre Per Olaf Lundteigen som snakker. Han fikk ordet 12. mars og siden har Senterparti-veteranen beholdt det. Nå må vi ha lært: Vi må ha beredskapslager for smittevernutstyr. Og i neste åndedrag: Beredskapslager av korn?

Samtalen ved siloens fot oppstår mellom tinninglappene, i amygdala, hjernens direktorat for frykt og beredskap. Nå har den flyttet seg ut til den samfunnspolitiske amygdala, kalt det offentlige ordskiftet. Slik den også gjorde tørkesommeren 2018, og i nødsårene etter Napoleonskrigene, da Terje Vigen rodde forgjeves til Danmark hvorpå kornkamrene ble reist, og i 1929, da første verdenskrigs forsyningskrise gjorde at kornlagring ble lovpålagt. 

Koronakrisen bryter forsyningslinjene: Nyhetene forteller at Ukraina og Russland – slettelandet vi lærte at var Europas kornkammer – begrenser eksport av hvete. Kasakhstan stanser den. Kjertelen i hjernen utskiller sterke meninger, burde vi ikke være mer selvforsynt?

Annonse