Annonse
00:00 - 27. mars 2020

Beredskap er vårt indre Kina. På helse er demokratier best, skriver Kjetil Jakobsen.

Beredskap er vårt indre Kina. På helse er demokratier best, skriver Kjetil Jakobsen.

Annonse

Alvorlige epidemier skaper sosial unntakstilstand. Prosedyrer og begrensninger som skal sikre rasjonalitet og forhindre maktmisbruk settes ut av spill. Autoriteter som normalt er stillevirkende må gi lyd. «Suveren er den som bestemmer over unntakstilstanden», lyder den legendariske åpningssetningen i Carl Schmitts Politisk Teologi. Fire kapitler til læren om suvereniteten fra 1922. Epidemien tvinger unntakstilstanden fram og lar oss dermed se hvem suverenen er. Hvem er det dypest sett som bestemmer?

Epidemiene legger makten naken. Dette gjør dem usedvanlig interessante for historikere og idéhistorikere som studerer dem i et bredere perspektiv enn det rent medisinske. En viktig lærdom fra epidemihistorien er at panikken kan gjøre større skade enn sykdommen selv. Det finnes mange eksempler på at pestfrykt har utløst pogromer rettet mot utlendinger og minoriteter. Epidemier kan forårsake sosial uro og samfunnsoppløsning, men bekjempelsen av dem kan også gi staten ny legitimitet. 

I Danmark og Norge styrket 1600-tallets pesttiltak kongemakten og bidro til at eneveldet ble en realitet. Historiske erfaringer tilsier ikke at autoritære regjeringer er bedre til å bekjempe epidemier og ta vare på befolkningens helse. Autoritære makthavere ser epidemier som en mulighet til å vinne økt kontroll over befolkningen. Selve bekjempelsen av epidemien blir sekundær, man fristes til å maksimere virkemidlene, siden disse perfeksjoner herredømmet. Epidemibekjempelsens arenaer blir til en slags virtuelle paradeplasser for regimets maktinstrumenter. Nettopp i disse dager ser vi et slående eksempel på dette, når det kinesiske diktaturet prøver å snu egne feil til en propagandaseier.

Annonse