Det er ingen grunn til å tro at Egypts president Abdel Fattah al-Sisi kaldsvetter foran det planlagte parlamentsvalget i 2020. Sisi har midlene som trengs for å skaffe seg en lydig parlamentsforsamling.
Den tidligere sjefen for den militære etterretningen var forsvarsminister da han styrtet Egypts første demokratisk valgte president, Mohamed Morsi, under kuppet i juli 2013. Morsi endte i fengsel under forhold som antagelig bidro til hans død i juni i år.
DE STYRER VERDEN I 2020
Noen vil mene at verden styres av teknologiselskaper og industrigiganter, andre at makten er flyttet til overnasjonale beslutningsorgan. Men enkeltmenneskers evne til å påvirke historiens løp, til å starte kriger eller slutte fred, til å skape rikdom eller lidelse for befolkningen, er også et faktum.
I denne artikkelserien som publiseres på Morgenbladet.no gjennom romjulen ser vi nærmere på noen av de viktigste statslederne og hvilke utfordringer de står overfor i året som kommer.
Mange egyptere, inkludert tidligere demokratiforkjempere, jublet over kuppet. Seks år senere har begeistringen lagt seg. Det muslimske brorskapet, som Morsi sognet til, er for lengst drevet under jorden eller i fengsel.
Men nå må landets befolkning avfinne seg med politisk undertrykking og menneskerettsbrudd som overgår det tretti år lange Mubarak-styret som endte i revolusjonen i februar 2011, og som inspirerte millioner av mennesker i Midtøsten. For Egypts del er den arabiske våren nå praktisk talt nullet ut.
Militæret – kjernen i den egyptiske «dypstaten» – er tilbake for fullt. Sisi fører en brutal krig både mot de få modige demokratiforkjemperne som våger å si ham imot, og mot militante islamister på Sinaihalvøya.
Protestene mot Sisi-regimet som brøt ut i slutten av september, rakk ikke å bli store nok før de ble slått ned. Kanskje er det som flere hevder, slik at egyptere flest har fått nok av ustabiliteten i kjølvannet av Mubaraks fall.
Sisi har dessuten mektige venner i utlandet. Saudi-Arabia er en viktig støttespiller og velgjører. Og han er den amerikanske presidentens favorittdiktator (Trumps eget uttrykk).
Det er også symptomatisk for den generelle vestlige innstillingen til Sisi at vår egen Erna Solberg uttrykte ønske om å styrke det bilaterale samarbeidet da de møttes i september, mens protestene mot hans autoritære regime fremdeles pågikk.
Sisi sitter nok trygt ut 2020 og vel så det. Selv om han rår over et land hvor misnøyen med økende fattigdom og undertrykking til slutt kan innhente han også.