00:00 - 31. mai 2019

Vi må greie å være uenige uten å henfalle til sjikane

Til dere som deltok i Hele Norge snakker: Dere er eksempler til etterfølgelse.

HELE NORGE SNAKKER

Prosjekt som kobler politiske meningsmotstandere for et møte, ansikt til ansikt. Et initiativ fra Morgenbladet gjennomført i samarbeid med NRK, Dagens Næringsliv og Fagbladet.

«I disse spørsmålene har dere ulike politiske oppfatninger», sto det i e-posten jeg mottok for noen uker siden: «Styres Norge i for stor grad av en elite uten kontakt med folk flest? Bør det innføres kortere arbeidsdager i Norge?»

Jeg hadde meldt meg på Hele Norge snakker, et samarbeidsprosjekt mellom NRK, Fagbladet, DN og Morgenbladet. Min diskusjonspartner var Malin Eide. Hun er student, 22 år og bosatt i Oslo.

3500 personer meldte seg på Hele Norge snakker. De svarte på syv spørsmål, og de aller fleste ble tildelt en meningsmotstander. Forrige lørdag møttes par over hele landet, fra Hammerfest til Kristiansand, fra Bodø til Bergen. Spørsmålene om arbeidstid og eliten, de to spørsmålene som skilte Malin og meg, splitter deltagerne i dette prosjektet mest: Omtrent halvparten har svart ja og halvparten nei.

Ideen bak Hele Norge snakker kommer fra Tyskland. Før valget i 2017 ville ukeavisen Die Zeit gjøre noe med den polariserte debatten. Derfor utviklet de en algoritme, en programkode, som satte meningsmotstandere i kontakt med hverandre og oppfordret dem til å møtes ansikt til ansikt på ett bestemt tidspunkt. Nå har vi altså forsøkt det samme i Norge.

Da Hele Norge snakker ble lansert tidligere i år, var skribent Bjørn Stærk kritisk: «Drømmen om en koselig offentlighet er en drøm om en verden uten verdikonflikter og interessekonflikter. Det er en utopi,» skrev han. Men Hele Norge snakker var slett ikke tenkt som et koselig teselskap hvor alle blir enige til slutt. Morgenbladets bakgrunn for å gå inn i dette er et ønske om å motvirke en polarisert og hatsk debatt. Ikke fordi vi mener interessemotsetningene må spilles ned, eller at man ikke skal «ta debatten». Snarere tvert imot.

De sosiale medienes inntog har gitt oss en ny offentlighet, en vi ikke helt vet hvordan vi skal håndtere. Det er et gode at de tradisjonelle medienes makt blir utfordret, at flere kommer til orde. Men vi trenger tiltak som kan bedre ytringsklimaet, for et ordskifte preget av hets, sjikane og personangrep gir oss ikke mer ytringsfrihet. I forbindelse med et annet tiltak som lanseres i disse dager, Rusken på nett, skriver jurist Anine Kierulf: «Det blir ikke noen meningsbrytning hvis uenighet uttrykkes med sjikane og personangrep. Slikt fører isteden til at folk ikke orker å diskutere. Da undergraves en sentral grunn for ytringsfriheten – det blir færre stemmer igjen.»

Vi i Morgenbladet ønsker oss at flest mulig tar del i uenighetsfellesskapet, selve kjernen i det norske demokratiet. Da må vi tåle interessemotsetninger og konflikt uten å henfalle til hets, sjikane og personangrep. Hele Norge snakker er vårt tiltak mot slike destruktive trekk.

Flere av samtalene på lørdag ble filmet av NRK, og kan sees på Morgenbladets hjemmeside. Det mest slående med disse samtalene er ikke at folk snakker sammen, men at de faktisk lytter til hverandre. Samtalene er preget av respekt for meningsmotstanderen og en vilje til å forsøke å forstå den andres perspektiv. De er eksempler til etterfølgelse, også for profesjonelle debattanter.

Ble Malin og jeg mer enige? Kanskje. Lærte jeg noe av det? Definitivt.

Anna B. Jenssen

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse