Annonse
15:02 - 01. april 2019

Skriver om historien

Brasils høyreradikale president Jair Bolsonaro feirer jubileumsdagen for militærkuppet gjennom en video som benekter at kuppet fant sted.

Kampanje: Brasils president oppfordrer til feiring av kuppet i 1964. Her foran flagget i hovedstaden Brasilia. Foto: Handout / Reuters / NTB scanpix
Annonse

Søndag 31. mars publiserte det brasilianske presidentpalasset en nyprodusert video. I videoen snakker en eldre mann om hendelsene rundt denne datoen i 1964. Mannen sier blant annet at Brasil var preget av «redsel og frykt» for kommunismen, og at «aviser, radio, tv og mannen i gata» ba militæret om hjelp. Mannen oppfordrer ungdommen til å undersøke selv, ved å lese aviser og se filmer fra perioden, som bekrefter det han sier, at «mørket forsvant, med Guds hjelp, og ga plass til lyset.» På dette punktet går videoen fra svart-hvitt til farger, flagget dukker opp i bakgrunnen og den søtladne filmmusikken blir erstattet med nasjonalsangen. «Militæret reddet oss. Militæret reddet oss. Det er ikke til å komme bort fra, og det skjedde på en dag som denne. 31. mars. Du kan ikke endre historien.»

Det som egentlig skjedde, var at Brasils president ble styrtet i et militærkupp etter at tanks hadde rullet gjennom gatene i Rio de Janeiro og andre store byer. Pressen ble sensurert, meningsmotstandere ble kneblet. Ifølge Brasils sannhetskommisjon ble 434 personer drept av regimet eller forsvant. Tusenvis ble torturert, i et fascistisk diktatur som varte frem til 1985, og etterlot nasjonen i en økonomisk krise.

Avisen The Brazilian Report skriver i en artikkel om videoen, at mannen i gata slett ikke ba militæret om hjelp. Tvert imot viser undersøkelser fra perioden at president João Goulart hadde støtte i 70 prosent av befolkningen for sine siste tiltak. Avisen siterer historikeren Antonio Barbosa, som sier at politikken ble radikalisert, og at militæret, pressen, kirken og næringslivsledere motsatte seg Goularts reformer.

Bred kampanje. Brasils nåværende president Jair Messias Bolsonaro, med bakgrunn fra hæren, har gjennom sin 28 år lange politiske karriere gjennomført et ritual den 31. mars. Han reiste seg opp i nasjonalforsamlingen for å hylle «Brasils andre frigjøring». Som president har han besørget videoen, i tillegg til at han forfattet en tekst som ble lest opp i landets kaserner og møteplasser for militæret. Ifølge avisen O Globo nevnte teksten ikke ordet «kupp». I stedet sto det at landet var på vei mot en totalitær retning, og at militæret stoppet dette. Altså motsatt av hva som var tilfelle.

Dette er ikke første gang Bolsonaro – og andre konservative krefter – i dagens Brasil forsøker å omskrive historien. I november, kort etter at Bolsonaro vant valget, ble over 20 universiteter oppsøkt av militærpolitiet, som blant annet ønsket å fjerne bøker med påstått problematisk ideologisk ståsted. Kampanjen «Skole uten parti» har pågått lenge, med mål om å fjerne venstreorientert tankegods fra skolene. Pedagogen Paolo Freire (1921–1997), som er kjent for boken De undertryktes pedagogikk – og som ble fengslet i diktaturtiden – er en av teoretikerne kampanjen ønsker å fjerne fra pensumlister og biblioteker.

Løgndagen. Bolsonaro selv var i Israel den aktuelle datoen, der han hadde møter med president Benjamin Netanyahu – «min kjære venn, min kjære bror», som Bolsonaro kalte ham. Han minnet også tilhørerne om han hadde Messias som mellomnavn, og at det var en sterk opplevelse å komme til Israel på denne måten. 

På hjemmebane var sønnen og kongresspolitikeren Eduardo Bolsonaro en av dem som postet videoen i sosiale medier den 31. mars, ved siden av ulike offisielle kanaler. Det er ikke tilfeldig at videoen ble sluppet denne dagen, med spesielt fokus på datoen. Selve kuppet skjedde egentlig 1. april 1964. I Brasil er, som i Norge og mange andre land, denne dagen forbundet med lureri. Dagen kalles «Dia da mentira» – på norsk «Løgnens dag» – og ifølge The Brazilian Report ønsker ikke militæret at deres egen jubeldag skal forveksles med denne. 

Europe talks (random question)

Annonse