Annonse
15:24 - 27. mars 2019

– Vi stiller oss ikke på samme side som rasister og nasjonalister

SVs svenske søsterparti vil ikke lenger kreve utmelding fra EU, men Vänsterparti-leder Jonas Sjöstedt mener Norge fortsatt gjør rett i å holde seg utenfor.

– Det var så tydelig at Brexit-kampanjen ble dominert av en nasjonalistisk og fremmedfiendtlig agenda. Det er ikke vår EU-kritikk, sier Vänsterpartiets partileder Jonas Sjöstedt. Foto: Anders Wiklund / TT / NTB scanpix
Annonse

– Det er en betydelig risiko for at høyreekstreme partier tar makten i store deler av EU. Det må vi forhindre, sammen med resten av EU, sier Jonas Sjöstedt på telefon fra Stockholm.

Europavalget 2019

Alle EUs medlemsland skal velge representanter til Europaparlamentet 23.–26. mai.

Sverige skal velge 21 representanter.

Sverigedemokraterna ligger an til å bli valgets vinner, med en økning fra to til fire representanter.

Vänsterpartiet ligger an til å gå opp fra en til to representanter.

Nesten 70 prosent av svenskene sier de vil stemme i valget, opp fra 51 prosent i 2014.

Kilde: Sifos februarmåling/Europaportalen.

Sammen med resten av EU: Det er nye toner fra lederen for det EU-kritiske Vänsterpartiet, som har programfestet å kreve at Sverige går ut av EU. Så har Sjöstedt også kjempet for en historisk kursendring: Vänsterpartiet skal ikke lenger ta til orde for utmelding før vårens valg til Europaparlamentet. Det ble vedtatt på partiets EU-valgkonferanse i februar, med 41 mot 30 stemmer.

Når Morgenbladet ringer partilederen for å høre om bakgrunnen for den nye EU-melodien i SVs svenske søsterparti, er det to saker han trekker frem: klimaspørsmålet, som han mener EU må «endre politikk dramatisk» for å løse, og å hindre høyreekstremismens fremvekst.

– Vi mener at det bare er vi i Vänsterpartiet som kan gjøre det, med en kritikk av markedsliberalismen i EU. Det er svaret på problemene EU har skapt, sier han.
 

Er det på tide at den norske venstresiden blir mer EU-positive, slik venstresiden er ellers i Europa? Morgenbladsalongen tar debatten!
 

Er det EU eller det politiske klimaet som har forandret seg?

– Det er helt klart at klimaspørsmålet er mer akutt, og at den høyreekstreme trusselen er mer reell enn før. Det er en annen politisk virkelighet. Men det innebærer ikke at vi er mindre EU-kritiske. Vi holder på vår grunnleggende EU-kritikk.

Ingen Swexit etter brexit. Dermed er det ingen partier som taler svenske «Swexit»-tilhengeres sak i Europavalget. Også Sverigedemokraterna, det andre EU-kritiske partiet i Sverige, har gått inn for reform fremfor utmelding. Så vokser også støtten til unionen blant våre naboer: 58,6 prosent av svenskene oppga til Statistiska Centralbyrån i november at de støttet Sveriges EU-medlemskap. Det er den høyeste tilslutningen som noen gang er blitt målt i Sverige, ifølge svenske Europaportalen.

For Vänsterpartiets del, er brexit en del av forklaringen. Partiet, som med sine 28 representanter er det femte største i den svenske Riksdagen, valgte å legge til side kravet om ny folkeavstemning om EU-medlemskapet etter Brexit-avstemningen.

– Det var så tydelig at Brexit-kampanjen ble dominert av en nasjonalistisk og fremmedfiendtlig agenda. Det er ikke vår EU-kritikk. Den er demokratisk og ser på muligheten for en bred velferdspolitikk, sier Sjöstedt, og legger til:

– Vi stiller oss ikke på samme side som rasister og nasjonalister.

Er det en god strategi å droppe et standpunkt fordi noen man er uenig med deler det?

– Jeg mener at den progressive EU-kritikken som dominerer i Norden må dra en krystallklar grense mot nasjonalisme og rasisme. Vi er ikke på samme side som Ukip. Ikke på samme side som rasister som kritiserer EU. Vi har en avgrunn som skiller oss. Det må være helt klart.

Fra brudd til konfrontasjon. EU-kritikk har vært en rød tråd gjennom Sjöstedts egen karriere. Den tidligere Volvo-montøren ble rikspolitiker gjennom innsatsen på neisiden i folkeavstemningen om det svenske EU-medlemskapet i 1994, da han var nestleder i svenske Nej til EU. Han anser svenskenes nei til euroen i 2003 som partiets «største EU-seier». Selv hevder Sjöstedt at han ikke har endret sin grunnleggende skepsis til EU.

– Om det var folkeavstemning i morgen, ville jeg ha stemt nei. Og Norge gjør rett i holde seg utenfor. Men vi er i en annen politisk situasjon.

Bør ikke velgerne få vite klart hvor dere står med tanke på medlemskapet?

– Det var problemet vårt før, at valgdebatten handlet om medlemskapet, mens vi i praksis arbeidet for forandring i parlamentet. Nå merker vi at når vi sier at det ikke er aktuelt [å kreve utmelding, journ.anm.], da åpner mulighetene seg for å snakke om demokrati, storselskapenes makt i EU, klimaspørsmålet. At vi ønsker et bedre samarbeid enn dagens EU.

Det blir heller ikke aktuelt å kreve ny folkeavstemning i årene som kommer. Sjöstedt mener at partiet får større innflytelse og blir mer relevante av å fokusere på reform. Men innerst inne ønsker han seg et annet «mellomstatlig, alleuropeisk samarbeid», som fokuserer på klimaspørsmålet, sosial utvikling og å «kontrollere finanskapitalen».

Kan EU reformeres i den retning du ønsker?

– Ja, det er klart at EUs traktater ikke er Bibelen, sier han.

– Men man skal ikke tro at det er enkelt. Det er venstresidens ansvar å utfordre høyrepolitikken i EU.

Hva er høyrepolitikken i EU?

­– Det som skiller EU fra en stat, er at den markedsliberalistiske ideologien ligger i selve grunnplanet. Og overvåkes av institusjoner som EU-kommisjonen og domstolen. Det gjør jo forandring mer komplisert.

Hva er positivt med EU?

– Det finnes detaljer i EU, muligheten for å jobbe i ulike land, deler av miljøsamarbeidet, som er positivt, men det er ingenting som man ikke kan løse utenfor EU. Ambisjonene om en superstat og de demokratiske manglene, er der fortsatt. Den europeiske venstresiden må konfrontere dagens EU og jobbe for et bedre EU.

«Bryte EUs rammer». 13.–14. april er Sjöstedt og Vänsterpartiet vertskap for radikale europeiske venstrepartier som møtes i Stockholm for å diskutere Europas fremtid. Partier som spanske Podemos, danske Enhedslisten og franske La France insoumise inngår i det EU-kritiske Plan B-nettverket, som i sin tid ble startet av den franske venstrepolitikeren Jean-Luc Mélenchon og grekernes tidligere finansminister Yanis Varoufakis, som siden har meldt seg ut. Også SV-leder Audun Lysbakken er ventet til konferansen.

– Den europeiske venstresiden er blitt mer kritisk. Vi har flere allierte i vårt syn på EU, sier Sjöstedt.

Han mener den europeiske venstresiden må «bryte EUs rammer», og trekker frem den sittende venstreregjeringen i Portugal som eksempel.

– Den har bedrevet venstrepolitikk og ført sin egen økonomiske politikk.

Sjöstedt har selv sittet i Europaparlamentet i tre perioder, og har sågar skrevet en krimtrilogi fra parlamentsmiljøet. I dag har partiet hans en representant i parlamentet, Malin Björk, som inngår i venstregruppen GUE/NGL (European United Left – Nordic Green Left). Sjöstedt mener den nordiske venstresiden har lyktes med å fremme likestilling og feminisme i parlamentet, og påvirket den europeiske venstresiden i grønn retning.

– Jo sterkere venstrekreftene blir i EU, jo mer kan vi gjøre, sier han.

Europe talks (random question)

Annonse