Annonse
00:00 - 15. mars 2019

Finnes bilen i fremtiden?

«Veier? Dit vi skal, trenger vi ikke veier.»

Fremtidsbilen: Doktor Emmet Brown (Christopher Lloyd) i sin DeLorean DMC-12. Foto: Universal Pictures / Everett Collection / NTB Scanpix
Annonse

Hele Norge snakker

  • Svar på syv spørsmål på morgenbladet.no.
  • Vi matcher deg med en som er uenig med deg i et eller flere spørsmål. Påmeldingen er åpen frem til 1. mai.
  • Hele Norge snakker er et samarbeid mellom Morgenbladet, NRK, Dagens Næringsliv og Fagbladet.

Den noe eksentriske vitenskapsmannen doktor Emmet Brown vrir om tenningen i den ikoniske DeLorean DMC-12. Bilen letter fra bakken med sprutende flammer mot asfalten. Det er 1985, med retning mot 2015: Fremtiden med flyvende biler var bare 20 år unna.

Akk, den gang ei. Selv om blant andre det Volvo-eide bilselskapet Terrafugia etter planen skal slippe sin svevende modell på markedet i år, ble det ikke helt slik Tilbake til fremtiden-skaperne så for seg. Hvis Marty McFly, protagonisten i filmen, faktisk hadde bevitnet 2019, hva ville han egentlig sagt?

– Flyvende biler var jo bare en enkel fremskrivning av eksisterende teknologi. Hadde han fått se den utrolige utviklingen i kommunikasjon, med bruken av mobiltelefoni og internett, ville han nok fått bakoversveis, sier Erik Øverland.

400 km i timen. Øverland har en doktorgrad i «det som ikke ennå er skjedd», og er medutgiver i European Journal of Futures Research. Fremtidsforskeren skisserer ut et av flere scenarioer for morgendagens transportsituasjon:

Flyvende biler var jo bare en enkel fremskrivning av eksisterende teknologi.

Erik Øverland

Familien din, som bor i Oslo, skal på vinterferie til Trysil. Dere pakker sakene, setter dere i «en billignende sak», og durer frem i 400 kilometer i timen på E6 med ti centimeters klaring til bilen foran. Du styrer selvsagt ikke selv, det er det datamaskiner som gjør, og bilen lader trådløst med underlaget. Når du kommer et stykke innover, for eksempel til Elverum, kobler du av dette systemet og beveger deg videre østover for egen maskin.

– Du har dermed funksjonaliteten til en bil, samtidig som det er noe annet. Det er selvsagt usikkerhet knyttet til når disse løsningene blir så modne at de eventuelt kan brukes på den måten jeg beskriver, men helt i det blå er det ikke.

Derfor har Volkswagen allerede nå skissert flere scenarioer for en post-bil-hverdag. Selskapet er på jakt etter forretningsmuligheter til den dagen det ikke lenger skal lage biler i klassisk forstand.

Les også: Hele Norge snakker: Tut hvis du er uenig.

Transport anno 2070. – Mye handler om utvikling av infrastruktur i urbane strøk, for eksempel veier eller fortau som beveger seg selv. Eller mer omfattende bruk av Segway-lignende løsninger for daglige gjøremål der bil allerede er lite hensiktsmessig. Det er et utall slike muligheter som vi ikke har så mye av i dag, men som kan dominere hverdagen vår en gang i fremtiden. I alle fall i et litt lengre tidsperspektiv, for eksempel femti år. I transportsektoren er det et kvantesprang.

– Ja, hvordan kommer transportsektoren til å se ut i 2070?

– Den vil være en funksjon av graden av en rekke variabler: teknologisk utvikling, demografi, urbanisering, individuelle preferanser og behov. Om folk flytter til urbane strøk i samme grad som de har gjort de siste seksti årene, vil vi få et helt annet transportbehov enn i dag. Men man kan også tenke seg at det kommer en slags antiurbaniseringsbevegelse som ser alternativer til å bo i de store byene. Da trengs det helt andre løsninger, sier Øverland.

Ingen kan spå fremtiden, selv ikke de som har det som sitt fagområde. Øverland er likevel ganske sikker på at bilen – i en eller annen form – kommer til å bestå i mange år.

– Men bensinmotoren, den er definitivt borte om kort tid.

Hele Norge snakker - Q4 (bilist)

Annonse