Utenriks

Europa snakker

---

Europe Talks

---

Det peneste man kan si om det pågående brexit-kaoset, er at det inneholder et element av etterpåklokskap. På den ene siden har EU-samarbeidet vist seg å være langt mer omfattende enn hva brexit-forkjemperne og store deler av velgermassen trodde. Samtidig kom en tøffere erkjennelse av at EU representerer et lovfellesskap man ikke kan hestehandle seg ut av. I dagens internasjonaliserte verden finnes det knapt noe politisk vakuum britene kan fylle med egne lover, dersom de trekker seg ut. Hvorfor i all verden skal andre land være interesserte i å følge britiske lover?

Hvor omfattende den EU-sentrerte «europeiske orden» er, kan illustreres med at bare tre av Europarådets 47 medlemmer ikke har EU som gravitasjonspunkt. Det gjelder de autoritære regimene i Ankara, Moskva og Minsk. Alle andre er enten medlemmer, tungt integrert, som Norge og Sveits, eller i en prosess med sikte på tettere fremtidige forbindelser, som Vest-Balkan.

Dette er realitetene. Og de speiler langt mer enn attraksjonen ved å delta i det indre marked, eller de praktiske fordelene ved å ha felles reguleringer for alt fra matkvalitet til flytrafikk. Samarbeidet næres også av det faktum at vi i dag har felles utfordringer og interesser over et bredt spekter. Skal hvert land konkurrere om å være minst attraktivt for flyktninger, eller skal vi lage et felles opplegg som sikrer en jevnere fordeling? Bør rike europeiske land fortette sine store økonomiske overføringer til de fattigere? Hvor tøffe klimatiltak trenger vi? Hva slags relasjoner bør vi ha til Russland?

I tidligere tider kunne konger og regjeringer holde sine utenrikspolitiske kort tett til brystet og forfølge det de anså å være i «nasjonal interesse». I dag har politikkfeltet penetrert det innenrikspolitiske, og det diskuteres på alle kafébord og i alle kantiner over hele kontinentet.

Det er ikke alltid like lett å få øye på dette store fellesskapet. Men i større grad enn noensinne er det summen av dets meninger som danner utgangspunkt for hvilken politikk som faktisk føres på alle disse feltene. Og det er allianser på tvers av landegrenser som gjør denne omsetningen fra folkemening til reell politikk mulig.

Dette var hovedårsaken til at den tyske ukeavisen Die Zeit tok initiativ til «Europe talks», hvor vanlige europeiske borgere får mulighet til å diskutere ansikt til ansikt med borgere i andre land. Enten fysisk, ved at de møtes i den ene partneres by, eller på nøytral grunn et sted imellom, eventuelt som en videooverført samtale.

Som eneste norske avis deltar Morgenbladet i dette prosjektet, i tillegg til at vi også er medarrangører av den nasjonale varianten Hele Norge snakker. Du kan få mer informasjon og melde deg på via morgenbladet.no/europetalks2019.

SIJ

Mer fra Utenriks