Annonse
20:30 - 14. mars 2019

Erna Solberg har vondt for å si unnskyld. Det straffer seg nå, skriver Sigve Indregard.

Erna Solberg har vondt for å si unnskyld. Det straffer seg nå, skriver Sigve Indregard.

Dette kan bli et mareritt for Erna Solberg, og ikke mint Frp-leder Siv Jensen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Annonse

Straffelovens § 225b

§ 225. Anklage om oppdiktet straffbar handling

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som … b) foretar noe for å vekke mistanke om at en straffbar handling er begått, uten at den er det.




 

PST har ransaket justisministerens bolig. Det er en setning ingen journalist ville drømme om å få sette på trykk. Men det har altså skjedd i dag. Så fikk Norge tilsynelatende en ekte false flag operation, dog kanskje ikke helt slik konspirasjonsteoretikerne teoretiserer om dem.

Men som vanlig er journalisters drømmer mareritt for de involverte. I dette tilfellet for Tor-Mikkel Wara og hans samboer Laila Bertheussen, men også for statsminister Erna Solberg.

Statsministeren har nemlig brukt av sin sparsommelige kvote med offentlige debattutspill på akkurat denne saken. Onsdag refset hun regissøren bak Black Box-stykket Ways of Seeing for å ha fremsatt teorien om at angrepene kan ha vært iscenesatt.

Det er selvsagt ikke behagelig og høflig at teaterregissøren luftet slike mistanker offentlig. Men det statsministeren umulig kan ha fått med seg, var at spekulasjonene var svar på beskyldninger rettet mot teateret fra både justisministeren og hans samboer. Wara skrev at Black Box var «moralsk konkurs», og fremstilte det som om teaterstykket inneholdt nærgående paparazzifotografering av huset og samboeren.

Bertheussen har brukt både en kronikk i VG og sosiale medier til stadig sterkere kritikk av teateret, og langt fra alt har vært etterrettelig. Til sammen har dette malt et bilde av teaterstykket som farlig, ved at det viser private bilder, og ekstremt, ved at det fremstiller Wara som nazist. Sammen med de mange angrepene på huset, har denne beskrivelsen av et stykke svært få har sett, fått konsekvenser. Det har for eksempel bidratt til en svært negativ fortelling om Black Box og «venstrevridde kunstnere» på høyrevridde nettsteder. Konkrete forslag om å ta fra teateret offentlig støtte ble fremlagt av Fremskrittspartiet.

Derfor fortjener Black Box og teamet bak teaterstykket en uforbeholden unnskyldning fra statsministeren. Det er tross alt teateret som er offeret i denne saken, dersom PSTs siktelse holder vann. PST mistenker Bertheussen for å ha diktet opp en straffbar handling. Motivet kan ingen vite sikkert, men handlingene bidro uansett til inntrykket av at teaterstykket førte til trusler mot familien. Det er en alvorlig beskyldning. Statsråden regnes som en av de «høyeste statsorganene», og straffeloven setter ti års strafferamme for angrep på dem – 21 år for grove angrep.

I stedet benyttet statsminister Solberg pressekonferansen torsdag ettermiddag til å opprettholde gårsdagens refs, og la til at teateret må tåle kritikk for å «trekke familier inn i et teaterstykke» fordi det skaper «belastning for familien». Dermed gjentar hun kritikken av Ways of Seeing på et meget sviktende grunnlag: Det er nemlig en høyst diskutabel fremstilling at stykket «trekker familier inn». Det er altså avstandsfilming av husfasader det er snakk om.

Straffelovens § 115

§ 115. Angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet

Med fengsel inntil 10 år straffes den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Kongen, Regenten, regjeringen, Stortinget, Høyesterett eller Riksretten, eller et medlem av disse institusjonene, hindres eller påvirkes i sin virksomhet.

Dette kan dermed også bli et mareritt for Erna Solberg. Isolert sett står statsministeren selvsagt fritt til å starte en diskusjon om ytringsfriheten har gått for langt her i landet, og om teatrene er for frimodige. Medienes inntog i politikernes privatliv er generelt et interessant tema.

Men å insistere på denne kritikken nå, og mot Black Box, når det viser seg at Black Box etter alle solemerker bare har forsvart seg mot en svertekampanje, er usedvanlig tonedøvt av statsministeren. Utspillet hennes onsdag møtte kritikk allerede før siktelsen ble kjent. Den upresise kritikken hun kommer med oppleves som en del av svertekampanjen. Når hun ikke ser hvor problematisk dette er etter siktelsen, lider hun av en virkelighetsoppfatning som kan bli politisk svært kostbar. Da kan handlingene til justisministerens samboer få konsekvenser helt inn på statsministerens kontor.

Og for ordens skyld: Det var ikke en trussel.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Mitt inntrykk er at mange store givere tror man kan bestille den forskningen man trenger.»