Annonse
00:00 - 11. januar 2019

Norske realiteter

Annonse

Norges våpeneksport til de landene som nå fører krig i Jemen ble mer enn femdoblet etter at konflikten brøt ut i 2015. Som VG har vist gjennom flere artikler den siste tiden, er det grunn til å tro at myndighetene har brutt prinsippet om å ikke tillate salg av våpen til land dersom det medfører «en uakseptabel risiko for bruk i strid med den internasjonale humanitærretten».

Da saken var oppe i Stortinget tirsdag denne uken, i forbindelse med behandlingen av den årlige meldingen om norsk eksport av våpen og militært materiell, fikk regjeringen sterk kritikk fra flere partier. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide forsikret på sin side om at eksporten til disse landene i dag er svært begrenset, at det allerede er tatt grep for å stanse noe av den, og dessuten: at regjeringen ikke har fått bekreftet påstandene om at norskproduserte våpen faktisk er blitt brukt i krigen i Jemen.

Hvis man hverken har kunnskap om den svært omfattende norske våpeneksporten, eller en hukommelse som omfatter lignende kontroverser i fortiden, kan man ledes til å tro at det kan ha skjedd en liten glipp som det nå ryddes opp i. Med andre ord: at Norge fortsatt har – og praktiserer – høye etiske standarder på feltet.

Målt per capita er Norge helt i verdenstoppen både når det gjelder klimaødeleggelser og våpeneksport.

Men så enkelt er det ikke når man først er våpeneksportør. For det første vil det alltid være vanskelig å vurdere hvordan våpen man selger til et land faktisk vil bli brukt. For det andre finnes det intet stortingsflertall for å stanse eksport til autoritære land, som for eksempel Tyrkia under Erdogan. Og aller viktigst: Med USA som vår nærmeste allierte og viktigste våpeneksportland, kan man være rimelig trygg på at ikke bare kommersielle interesser, men også «hensynet til norsk sikkerhet», fortsatt vil bli brukt til å forsvare etisk betenkelige forhold.

Retorisk sett befinner vi oss i samme landskap som når inntektene fra den norske olje- og gassnæringen skal veies opp mot den globale oppvarmingen. Av en eller annen grunn er det svært viktig for det store politiske flertallet at denne virksomheten fremstår i pakt med høye moralske standarder. Men hovedargumentet er lite imponerende: «Det kunne vært verre» – jevnfør påstanden om gassen vår automatisk blir erstattet av kullkraft dersom vi slutter å sende den ut av landet.

Den minst uansvarlige måten å håndtere slike etiske spagater på, er å arbeide for at sammenhengen mellom liv og lære blir større over tid. Slik man på klimafeltet har en målsetting om gradvise utslippskutt, kan man for våpenindustrien bli mer restriktiv i utdelingen av eksportlisenser, og dessuten legge mer ressurser i arbeidet med å utvikle internasjonale regelverk som begrenser den globale våpenhandelen. En årlig rapport som dokumenterer dedikert innsats eller konkrete resultater, hører naturlig med.

Men fri oss fra det evinnelige gnålet om høye norske moralske standarder. Målt per capita er Norge helt i verdenstoppen både når det gjelder klimaødeleggelser og våpeneksport. Slik er realitetene.

SIJ

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse