Annonse
17:29 - 18. januar 2019

Harald Eia vil ikke ha navnet sitt på Hjernevask-gruppe lenger

For mye «grums».

Fikk nok: Harald Eia og makker Ole Martin Ihle trekker seg som ledere av i sin egen Facebook-gruppe om «Hjernevask». Arkivfoto: Christina Ulriksen
Annonse

«Sorry, folkens, men jeg og Harald har besluttet å legge ned denne gruppen. For mye grums». Slik lød først meldingen fra moderator Ole-Martin Ihle til de over 3000 medlemmene av diskusjonsgruppen «Hjernevask m/Harald Eia». 

Facebook-gruppen har hatt høy aktivitet helt siden Harald Eia og Ole-Martin Ihle sammen laget tv-serien Hjernevask og boken Født sånn eller blitt sånn? i 2010. Deltagerne har postet lenker til aktuell vitenskap, og diskutert temaene som ble tatt opp i tv-serien, som forholdet mellom arv og miljø, intelligens og fagområder som evolusjonspsykologi, kjønnsforskning, og adferdsgenetikk. Den kanadiske psykologen Jordan Peterson har også vært et populært diskusjonsemne.

Foranledningen til meldingen om nedleggelse var en diskusjon om nobelprisvinneren James Watson, en av oppdagerne av DNA-molekylets struktur. I en ny tv-dokumentar gjentar Watson påstander om at svarte er mindre intelligente enn hvite av genetiske årsaker. Som følge av dette har han møtt massiv fordømmelse fra kolleger, og Cold Spring Harbor Laboratory, som Watson har vært tilknyttet, har fratatt ham ærestitler. I en uttalelse fra laboratoriet i etterkant av programmet heter det at påstandene ikke har vitenskapelig belegg og er «misbruk av vitenskap for å rettferdiggjøre fordommer». 

Grums og krangling. Meldingen om nedleggelse forsvant imidlertid. Isteden dukket det torsdag opp en beskjed om at gruppen hadde skiftet navn til «Uoffisiell Hjernevask-gruppe»: «Den siste tiden har gruppa blitt mer politisert, og det er innimellom en del meninger som kommer frem her inne som vi ikke vil være ansvarlige for som ‘skapere’ av gruppa/programmet. Derfor endret vi navnet, så vi får litt avstand.», forklarte Ihle. 

– Jeg fikk meldinger: «Sjekk den tråden, der har old school rasist-teoretikere tatt over», forteller Harald Eia til Morgenbladet. 

– Det var grums, krangling, og poster som handlet om andre ting, slik som barnefordelingssaker, antifeminisme og gud vet hva. Det er bare noen få, sånn er det jo alltid. Jeg kunne jo ha gått inn og moderert, men følte jeg kastet bort verdifull tid. Jeg sa til Ole-Martin at nå er dette blitt en belastning – vi legger ned, sier Eia.

– Men det endte med at dere bare skiftet navn og trakk dere som moderatorer?

– Ja, jeg vet ikke helt hva som skjedde. Jeg vet ikke om det går an å fjerne gruppen helt engang. Men det kan jo rulle og gå uten oss. Det er jo fremdeles flinke folk der, sier Eia.

Han påpeker at flere av dem som holder høyt faglig nivå har prøvd å rydde opp i misforståelser. Men folk vil ikke alltid høre på ekspertene.

– Det kan fortsatt være mange fine diskusjoner der, og det er jo bra. Men sorry, jeg har en jobb. Og så er det noe med navnet mitt som merkevare også, siden heter tross alt«Hjernevask m/Harald Eia».

– Er det belastende?

– På en måte. Dessuten synes vi jo at Hjernevask var et verdifullt prosjekt, og vi vil heller ikke at dét navnet skal smusses til av en smørje av rasisme og kvinnehat. Det går en grense.

Eia sier det lenge har vært «noe med tonen» i debatten i gruppen.

– Hvis noen er skeptiske til at genetikk betyr mye, for eksempel, så er av og til reaksjonen at man viser fingeren eller er sarkastisk. Jeg elsker tull og sarkasmer, men det er ikke så produktivt når man skal diskutere vitenskap. Humoren rundt disse tingene kan aldri bli skikkelig fet, den blir som regel misforstått og kludrer til samtalen, sier Eia

– Noen ganger har jeg vært innom og prøvd å dempe gemyttene, være han kjedelige elevrådsformannen. Det er en pussig rolle for meg.

Ba folk skjerpe seg. «Ærlig talt, folkens, skjerp dere!» var beskjeden fra Ole-Martin Ihle til diskusjonsgruppen på nyttårsaften. Han skrev at han hadde fått beskjed om at en av kvinnene som hadde vært aktive i forumet, hadde meldt seg ut fordi «fordi tonen er blitt giftigere, og at gruppen er i ferd med å bli mer politisert og reaksjonær». «Det er en mannstung gruppe allerede og hun var en av få damer som orket å diskutere her».

– Hvorfor tiltrekker gruppen seg «grums»?

– Kanskje vi er litt mindre aktive og luker litt mindre enn andre? Kanskje gruppen er blitt så stor at vi har nådd et vippepunkt. Det er jo slik at bare én elev kan skape et dårlig miljø for hele klassen.

– Hva var gruppen på sitt beste?

– Et vindu til cutting edge-tanker og studier om menneskenaturen. Det var det som var målet. De fleste møter jo verden gjennom et filter – slappe avisartikler, upresise lærebøker, ting som refereres av folk som har en slagside og dårlig hukommelse – men noen ganger er det bedre å gå direkte til kilden. Vi ville ha førstehåndskontakt med uideologisk kunnskap.

– Er budskapet i Hjernevask blir mer politisert de siste årene?

– Kanskje flere enn før tenker at de tingene vi diskuterte i Hjernevask er en kamparena mellom det gode og det onde. At det er svært skadelig at politiske korrekte folk nekter å innse hvordan verden er og stenger ute kunnskap som stemples som umoralsk. Kanskje er det vanligere å tenke nå enn for 10 år siden: det finnes noen der ute som sensurerer, og det derfor er nødvendig å være hardere i klypa. Mye står på spill, liksom. Og hvem vet: Kanskje har de rett?

Men Eia mener Hjernevask ble forstått politisk allerede da programmet gikk på lufta.

– Vi fisket i opprørt vann også da. Det var det som gjorde det så vanskelig. Man ble med en gang plassert i en antifeminisme-leir. Det var liksom etablert av kjønnsforskerne at enhver kritikk var ensbetydende med å støtte patriarkatet.

Egentlig var ambisjonen å trekke disse spørsmålene bort fra politikken.

– Men det er selvfølgelig umulig i det lange løp. Og når det glir over i politikk igjen, så det ikke lenger så interessant for meg.

Kunne vært usendt. Særlig kontroversiell var en episode om hvorvidt det finnes menneskeraser og om det kunne finnes genetisk betingede forskjeller i intelligens mellom folkegrupper. Episoden ble avsluttet med et intervju med den omstridte amerikanske statsviteren Charles Murray, som har forsket på forskjeller i IQ-nivå mellom ulike samfunnsgrupper. 

– Hva tenker du om episoden om intelligens og rase? Noe du tenker at burde vært annerledes?

– Jeg kunne gjerne latt den være usendt. Det var så få vitenskapelige funn vi hadde å komme med, sier Eia. 

– For jo dypere man graver i den tematikken, jo tynnere blir substansen. Til slutt står man igjen med forskere som enten er rasister eller som mangler sosiale antenner. En av grunnene til at det finnes så lite sikker kunnskap om dette spørsmålet, er jo også at ingen land gir penger til å forske på det. For hva skulle man bruke den kunnskapen til? Mange spurte hvorfor vi ikke var mer kritiske til Murray, men det han sier, er bare at det kan hende at det er noe der, og han spurte om hva vi i så fall skal gjøre. Den gangen var det helt far fetched å snakke om det. Det var helt fjernt. Vi tenkte det var litt morsomt at det fantes noen som diskuterte disse tingene på alvor. Men når har det kommet mer tilbake. Samfunnsdebatten i USA har rykket litt nærmere.

Medskaperen av Hjernevask, Ole-Martin Ihle, har tidligere sagt at han «angrer litt på den episoden». 

Forsøkte å oppklare. Glenn-Peter Sætre, biolog og professor ved forskningssenteret CEES ved Universitetet i Oslo, var en av dem som reagerte på kommentarer som støttet Watson. Sætre har selv tidligere hevdet at rase kan være et vitenskapelig meningsfullt begrep når vi snakker om geografisk variasjon hos mennesker, basert på hvordan biologer benytter begrepet hos andre arter. Nå var han forbløffet over at deltagere i gruppen ikke så at Watsons påstand om at svarte har lavere IQ enn hvite på grunn av medfødt lavere intelligens var ren pseudovitenskap uten vitenskapelig holdbar evidens.

– Jeg forsøkte da å oppklare noen av feilene, som at begrepet arvbarhet ikke handler om hvor genetisk et trekk er, sier Sætre.

– Folkeforståelsen av rase er noe helt annet enn det vi bruker når vi diskuterer bananfluer og slikt. Mange lekfolk forbinder begrepet med en avleggs rangering mellom høyerestående og laverestående raser, noe som er en helt fremmed tanke for moderne biologer. Det er nok klokt å ikke bruke begrepet rase i omtalen av variasjon hos mennesker for å unngå slike misforståelser.

Sætre har vært medlem i gruppen siden begynnelsen, og sier det var en veldig interessant side å følge de første årene, med gode diskusjoner, men at det har vært en negativ trend de siste årene. Han har forståelse for at Eia og Ihle nå trekker seg ut.

– Mange fagfolk har falt fra, og en god del reaksjonære elementer er blitt veldig aktive der, sier Sætre.

Selv meldte han seg nylig helt ut av gruppa.

– Å prøve å forklare ting til rasister som ikke vil forstå faglige argumenter – det kan jeg ikke bruke tid på, sier han.

Nye motivasjoner. – I Hjernevask rørte Eia og Ihle i rasegryta, og ville «snakke om det». Nå må de ta ansvar for samtalen de åpnet for, sier gruppemedlem Henrik Vogt, som er lege og forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Han peker på Hjernevask-episoden om rase, som han sier sannsynliggjorde genetisk betingede forskjeller i intelligens mellom folkegrupper.

Slik han oppfatter det, ville Eia og Ihle utfordre venstresidens «politiske korrekthet», som opplevdes dogmatisk og sterk.

– Nå er konteksten annerledes politisk, med et ytre høyre i fremgang. Det merkes også på Hjernevask-siden med drøyere uttalelser fra nye folk med andre motivasjoner. Jeg forstår at Ihle og Eia opplever det «grumsete», sier han.

– Flere av de biologisk orienterte fagfolkene som da Hjernevask kom utfordret det «politisk korrekte», fremstår i dag på Hjernevask-siden som moderate folk som må korrigere kunnskapsløshet koblet til grumsete motivasjon fra nye krefter, sier Vogt.

Harald Eia er ikke enig i at de sannsynliggjorde genetiske IQ-forskjeller mellom folkegrupper. 

– Vi slapp til folk som sa at vi kan risikere å finne noe. Hva gjør vi da? Viktig forskjell, svarer han på sms.

– Er du fremdeles medlem av gruppen, Harald Eia?

 – Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde. Kan hende forblir jeg en observatør. Men jeg er utrolig lite interessert i å krangle. Jeg vil heller lære noe, sier Harald Eia.

Oppdatering: Kort etter publisering ble gruppens navn endret til «Hjernevask - TVseriens uoffisielle diskusjonsgruppe».  21.01.19 ble gruppen arkivert. Det vil si at det går an å lese gamle tråder og poster, men ikke svare eller poste noe nytt. 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

«Hver dag kappes det en bit av demokratiet.»