Aftenposten har den siste uken dokumentert den grove hetsen mot AUF og Arbeiderpartiet i sosiale medier. Dette er et like prisverdig som urovekkende graveprosjekt. Eksemplene på budskap mange overlevende fra Utøya er møtt med på Facebook, vitner om en råskap det er vanskelig å fatte.
Hvem er disse menneskene? Aftenpostens analyse av et knippe hatmeldinger antyder at de hovedsakelig er menn med lav inntekt, og et alderssnitt rundt 50. Da er det nærliggende å tenke at vi har med «tapere» å gjøre: Når en mann i et angivelig «feminisert» samfunn når middelalderen uten å ha «lyktes» er det fint å ha noen å skylde på: Innvandrere, eller sosialdemokratiske politikere som ønsker innvandrere velkommen.
Men dette innebærer ikke at problemets kjerne er sirklet inn. Grunnen til at «taperne» stikker seg ut kan like gjerne være at de formulerer seg grovere enn andre. Mer ressurssterke mennesker vet oftere å ordlegge seg slik at de ikke fanges opp av den radaren som er innstilt på å ta de drøyeste synderne.
At den sinte taperen er bare en liten brikke i et stort spill, er ingen unnskyldning for å ikke konfrontere ham
Noen av dem trenger ikke engang skrive selv, slik formuende mennesker skjøt penger inn i nettstedet Resett. For noen dager siden publiserte Resett en anonym artikkel som nettopp reflekterte rundt fenomenet «netthat», med et sentralt poeng om at « Det farlige med hatet er ikke at det eksisterer, men at det blir fortrengt.» Spalten var illustrert med et bilde av Ap-leder Jonas Gahr Støre og AUF-leder Mani Hussaini på Utøya, og «informerte» om at 80 prosent av muslimene i Norge stemmer Ap.
Ingenting av dette fanges opp av de sensurapparatene som mange lands politikere nå presser Facebook og andre sosiale medieaktører til å innføre. Men det bidrar til at stadig flere mennesker radikaliseres og våger å gi uttrykk for det.
«Hva vil dere jeg skal si?», spurte Donald Trumps tidligere sjefstrateg Steve Bannon da han ble invitert til å holde en tale for franske Nasjonal Front (som nå har skiftet navn til Nasjonal Samling). Svaret: «Alt du trenger å si er: Dere er ikke alene». Ordvekslingen er gjengitt i en artikkel i Daily Beast, som nylig intervjuet Bannon i forbindelse med at han nå vil satse tungt på å samle høyreradikale miljøer i Europa.
Om han lykkes er en annen sak, men skulle så skje, kan vi om få år være vitne til at de miljøene som sprer hat mot innvandrere og «moderate» politikere får et internasjonalt støtteapparat til utveksling av erfaringer og bistand i valgkamper. Dette gjenspeiler i så fall hvordan dagens radikalisering og polarisering er forankret i brede strømninger i samfunnsutviklingen over store deler av verden.
At den sinte taperen er bare en liten brikke i et stort spill, er ingen unnskyldning for å ikke konfrontere ham. Men hvis kampen skal vinnes, er det enda viktigere å konfrontere de politikerne, kommentatorene og debattantene som formulerer seg mer forsiktig eller indirekte.
SIJ