Annonse
00:00 - 01. juni 2018

Vladimir ser deg

Går du i Moskvas gater de neste ukene, kan overvåkningskameraene plukke ut fjeset ditt og finne ut nøyaktig hvem du er. Teknologien skremmer selv IT-sikkerhetsveteraner.

På vakt: Vladimir Putins Russland skal snart ta imot horder med fotballfans før VM, og presset for å sikre stadioner og offentlige plasser er enormt. Høyteknologisk kameraovervåkning kan hjelpe, men til hvilken pris? Kildefoto: Mikhail Svetlov/Getty Images
Annonse

Fotball-VM 2018

Avholdes i elleve byer i Russland fra 14. juni til 14. juli.

Turneringen er et prestisjeprosjekt for president Vladimir Putin. Kostnaden er beregnet til rett under 100 milliarder kroner.

Norge er ikke med.

Du står i en folkemengde, si, på vei inn på en fotballkamp. Diskret plukker du opp mobilen og knipser et bilde av noen. Med et tastetrykk laster du bildet inn i en app, og mindre enn et sekund senere, voilà: Der er profilen hennes i sosiale medier – med navn, alder og all den andre personlige informasjonen vi mer eller mindre bevisst legger ut om oss selv.

Dette er virkeligheten i dagens Russland. Ansiktsgjenkjenningsteknologien heter Findface og er utviklet av selskapet Ntech Lab. Den begynte som en tilsynelatende morsom app, og Findface har tatt russiske sosiale medier med storm de siste par årene. Teknologiskribenter i aviser som Bloomberg og Wired har kalt appen «privatlivets død» og «et mareritt».

– Skumle greier. Det der friker meg skikkelig ut …, sier Mikko Hyppönen, forskningssjef for den finske IT-sikkerhetsgiganten F-Secure.

– Dette er et enormt inngrep i folks privatliv, istemmer Vladislav Biryukov, som leder avdelingen for sosiale medier i det russiske sikkerhetsselskapet Kaspersky.

Nå, rett før tusenvis av fotballinteresserte reiser til Russland for å få med seg årets fotball-VM, tar russerne teknologien ett skritt videre:

De siste månedene har myndigheter i Moskva, St. Petersburg og i regionen Rjazan inngått avtaler om å installere Findface-programvaren i byenes overvåkningskameraer. Teknologien kobles da ikke mot sosiale medier, men heller mot Innenriksdepartementets databaser, ifølge avisen Rusbase. Konsekvensene er tydelige:

Beveger du deg i et viktig område i russiske byer de neste ukene – en sentral metrostasjon, områder nær regjeringsbygninger, fotballstadioner – kan storebror ikke bare se deg, men også finne ut hvem du er, på et øyeblikk.

Det der friker meg skikkelig ut …

Mikko Hyppönen, IT-sikkerhetsekspert

Den hellige gral. – Russerne og israelerne er i front i forsøket på å lage ansiktsgjenkjenningsteknologi som fungerer i sanntid, sier Mark Galeotti, som forsker på russisk sikkerhetspolitikk og leder Center for European Security i Praha.

– Dette er den hellige gral for politi og sikkerhetstjenester.

Verden er allerede overvåket. Byer som Moskva, London og Oslo er så tettpakket med overvåkningskameraer at du knapt kan gå et skritt uten at det registreres. Men det er bare første skritt, kameraer er ikke mye verdt om ingen ser på opptakene. Her kommer teknologien inn:

Med Findface trenger man ikke mennesker til å studere sikkerhetskamera-bilder. Kameraer med ansiktsgjenkjenningsteknologi kan heller kobles til databaser over kjente terrorsympatisører (eller politiske dissidenter), og automatisk varsle om en kjenning viser seg.

Findface

En app utviklet av selskapet Ntech Lab.

Ble først lansert som et forbrukerprodukt, koblet opp mot profilene på det russiske sosiale mediet Vkontakte.

Selskapet selger også Findface til selskaper, som butikker og flyplassoperatører – og til myndighetene.

I Russland begynte det allerede i 2011, skriver journalistene Andrei Soldatov og Irina Borogan i boken The Red Web. Den gangen ble tidlige ansiktsgjenkjenningsalgoritmer brukt i kameraer ved fotballstadioner – for eksempel da Moskva-laget Lokomotiv møtte et fotballag fra Dagestan i Kaukasus.

På det tidspunktet var teknologien fersk og ikke altfor effektiv. Men for to år siden smalt Ntech Lab inn på scenen. Selskapet ble startet av den 28 år unge moskovitten Artem Kuharenko, en IT-utvikler som selv har skrevet algoritmen til Findface.

Bedre enn Google. Kort fortalt fungerer Findface slik: Ved å kjøre en enorm mengde bilder hentet fra nettet gjennom et såkalt nevralt nettverk – et dataprogram som kan læres opp ved hjelp av nye inntrykk, på en måte som er inspirert av hjernen – har Kuharenkos algoritme nå lært å «se» et bilde av en person, plukke ut relevante trekk i ansiktet, og så kryssjekke det mot bilder i databaser som algoritmen er koblet til.

For to år siden var Kuharenko i Tyskland, invitert til den europeiske biometriforeningen EAB for å presentere Ntech Labs algoritme. Da hadde den unge gründerens selskap nettopp vunnet Face Recognition Ventor Test, feltets «verdensmesterskap», blant annet i konkurranse med Google.

– Det var imponerende, veldig imponerende, sier Christoph Busch, leder for det norske Biometrilaboratoriet ved NTNUs Senter for cyber- og informasjonssikkerhet på Gjøvik, som inviterte Kuharenko den gangen.

I fjor høst vant selskapet enda en slik konkurranse, da var Findface-algoritmen både mest presis – den fant riktig person i 99,9 prosent av tilfellene – og raskest.

– Russerne har, som Facebook og Google, konsentrert seg om ansiktsgjenkjenning «i villmarken». I slike situasjoner husker jeg at de gjorde det veldig bra, sier Busch.

Biometri

Måling av biologiske mønstre i et menneske, som fingeravtrykk, ansikt eller ganglag, ofte brukt til å identifisere mennesker.

«Villmarken» er betegnelsen bransjen bruker når bildet av ansiktet som skal identifiseres er dårlig – hvis fjeset for eksempel er delvis tildekket, eller personen ser bort fra kamera, eller bildet er kornete.

Som forbrukerapp var Findface koblet til Vkontakte, den russiske versjonen av Facebook. Dermed blir den allestedsnærværende for unge russere, sier Biryukov i Kaspersky – for alle har Vkontakte. Appen er lastet ned og brukt mange millioner ganger siden den ble lansert. Men allerede fra starten ønsket Kuharenko å ekspandere.

«Hvis FSB tar kontakt, vil vi selvsagt lytte til ethvert tilbud de har å komme med», sa han til The Guardian i 2016. FSB er en av de russiske sikkerhetstjenestene, og KGBs arvtager.

Kreml som investor. Mikko Hyppönen drar opp laptopen fra sekken. Den finske teknologen har nettopp holdt foredrag om cybersikkerhet og nye typer nettkriminalitet under konferansen Paranoia, og forteller han ikke har fulgt særlig med på de russiske biometrimiljøene. Men én ting har han fått med seg: Findface.

«Sjekk dette», sier han, idet en video starter:

Det er en demonstrasjon av teknologien, men bildet som lastes opp er av en jente i åtteårsalderen. Etter klærne å dømme er bildet tatt en gang mot slutten av 80-tallet. Ansiktet lastes opp i appen – og på et øyeblikk har systemet identifisert jenta som en i dag noen-og-tyve-år gamle kvinne via hennes Vkontakte-profil.

– Det er galskap – og disse folkene er stolte av det. De viser dette frem, «se hva vi kan gjøre!», sier han.

– Det er åpenbart at dette vil være nyttig for regjeringer.

I mars meldte den russiske avisen Vedomosti at Rostekh, et statlig selskap som har i oppdrag å investere i «strategisk viktige selskaper», hadde kjøpt 12,5 prosent av Ntech Lab.

– Det er ingen tvil om at russerne ser ansiktsgjenkjenningsteknologi som et prioritert område. Dette er ennå ikke en helt moden teknologi, men ethvert selskap som kan bringe dem nærmere et slikt punkt vil være interessant for myndighetene, sier Mark Galeotti.

– Men i redelighetens navn: Russerne er på ingen måte det eneste landet som utvikler slik teknologi.

Vanskelig å stanse. Under den nevnte fotballkampen i 2011 ble ansiktsgjenkjenningsteknologien Kreml da hadde, brukt til å lete etter mistenkte terrorister fra Kaukasus. I fjor brukte en anonym gruppe Findface til å finne og publisere identiteten til deltagere i en anti-Putin-demonstrasjon i hovedstaden. Og siden teknologien ble satt inn i Moskvas kameraer for en drøy måned siden, er 42 mennesker blitt arrestert, melder The Moscow Times.

Russiske myndigheter har få juridiske begrensninger å bekymre seg for når de nå utvider teknologibruken før VM, forteller Mark Galeotti. Etter russisk lov er alle selskaper pålagt å lagre alle data de prosesserer i minst et døgn, slik at myndighetene ved behov kan avlytte deg på etterskudd. Vladislav Biryukov, som bor og jobber for Kaspersky i Moskva, forteller at saken knapt har vært diskutert i russiske medier.

– Staten bryr seg ikke særlig om personvern, og sikkerhetstjenestene er ikke kjent for å være særlig opptatt av formaliteter. Dette vil nok bli brukt mye, sier Galeotti.

Biometriforsker Christoph Busch sier teknologien skremmer ham. Han vokste opp i Tyskland, og forteller at han lenge hadde en iboende aversjon mot overvåkning. Men de siste årene har han skiftet mening. Ett vendepunkt kom i 2016, da en bilterrorist meide ned handlende på et julemarked i Berlin. Den gangen gjorde overvåkningskameraer at gjerningsmannen ble pågrepet raskt.

– Vi kritiserer gjerne sikkerhetstiltak, så lenge vi ikke trenger dem. Når vi plutselig behøver dem, har vi en tendens til å akseptere dem, sier Busch.

Vi kritiserer gjerne sikkerhetstiltak, så lenge vi ikke trenger dem.

Christoph Busch, biometriforsker

Han forteller at også europeiske stater jobber for å lage teknologi som kan plukke fjeset ditt ut av mengden. Men han stoler på europeiske datasikkerhets- og personvernregler, sier han.

– De har ordentlige rutiner. I Russland tror jeg overhodet ikke at det er tilfelle. Men da er saken enkel: Om det plager deg, så ikke reis dit.

La mobilen bli hjemme. Selv om Kremls vilje til overvåkning er stor, advarer Mark Galeotti mot å tro at evnen er tilsvarende. Kraften i teknologier som Findface begrenses ennå av at det kreves enormt med datakraft for å kjøre slik teknologi på alle Moskvas 170 000 overvåkningskameraer, og dessuten av kameraene selv.

Vesten følger med

Denne uken meldte The Intercept at en skole i delstaten New York har kjøpt inn ansiktsgjenkjenningsteknologi, i et forsøk på å stanse skoleskytere. Tanken er at kameraene skal kunne kjenne igjen og varsle om farlige mennesker, som for eksempel mistenkelige studenter. Hvordan systemet skal fungere når skoleskytinger som oftest utføres av studenter ingen ante ville gjøre noe slikt, vites ikke.

Ansiktsgjenkjenningssystemer testes for tiden ut på en rekke flyplasser i blant annet USA og Storbritannia, og skal etter planen inngå i det nye «Entry/Exit»-grensekontrollsystemet for Schengen-området, som EU vedtok å innføre i november i fjor.

– Mange av dem er rett og slett dårlige, de har lav oppløsning. Og hva skjer når folk maler fjeset i flaggets farger før kamp? sier han.

– Dette er en prioritert oppgave, og de er på vei dit, men de er der ikke helt ennå.

Sikkerhetstiltakene under VM vil i hovedsak være av den gamle sorten, sier Galeotti: Forhåndsregistrering av potensielle farer, patruljering, sjekking av bager og vesker. VM er et prestisjeprosjekt for Putin, sier forskeren, et forsøk på å gjøre seg lekker for verden etter noen katastrofale år på den internasjonale scene. Det er viktig at ingenting går galt.

– Rett skal være rett, overvåkningskameraene er et kraftig verktøy – særlig når de er del av en pakke med overvåkningssystemer. I Russland driver de også med utstrakt skanning og sporing av mobiltelefoner, sier han.

Alle mobiler som entrer eller forlater Moskvas metrostasjoner blir registrert, forteller forskeren.

– Folk burde virkelig være klar over at enhver elektronisk enhet du tar med deg til Russland alltid – og særlig nå, når sikkerheten er skjerpet – vil bli registrert, sporet og sannsynligvis snoket i.

Ntech Lab og Artem Kuharenko har ikke besvart Morgenbladets intervjuforespørsel.

Annonse