Annonse
00:00 - 27. april 2018

Jan Tore Sanner kan ikke gjemme seg bak fornøyde foreldre, skriver Maria Berg Reinertsen.

Sanner kan ikke gjemme seg bak fornøyde foreldre, skriver Maria Berg Reinertsen.

Annonse

Det er de dagene da de klamrer seg til deg med hele kroppen. Trykker seg inntil i en evig ulende «ha det-kos». Og når du, stikk i strid med oppskriften på gode avskjeder, må løsne føtter og fingre én etter én, løfte barnet over i armene på den barnehagevoksne og gå så fort du kan, ikke snu deg, og langt inn i arbeidsdagen lurer: Gråter han ennå?

Så plinger det inn en sms fra barnehageavdelingen som sier at det går bra nå. Men det går ikke alltid bra. Under emneknaggen #uforsvarlig deler barnehageansatte sine historier i sosiale medier. En forlater barnehagen etter endt vakt med høy puls fordi «assistenten nå er alene igjen på avdeling med 17 barn, hvor minst fem skal skiftes bleie på nå, hvis de skal være klare til neste måltid. Med andre ord vil nå 16 barn ikke ha oppsyn en stund».

De kaller seg «Barnehageopprøret», og de fleste av historiene handler ikke om risikosituasjoner, men om å ikke strekke til. En voksen som setter seg midt på gulvet for å ha oversikt over alle barna – passe på at ingen klatrer på stolene, biter hverandre eller forlater rommet – men uten å ha tid til noen av dem. En annen voksen som ber barnet tisse i bleia fordi hun ikke har tid til å følge på do.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse