Annonse
13:15 - 27. februar 2018

Under den logiske lupen

Offentlig debattanter, følg med her – her er Logikksjekk!

Morgenbladets logikksjekkere: Filosofene Pål Antonsen (t.h.) og Ole Hjortland.
Annonse

Dette er Logikksjekk

 

Filosofene Ole Hjortland og Pål Antonsen, begge ved Universitetet i Bergen, driver Logikksjekk — en undersøkelse av argumentene i offentlig debatt. 

Logikksjekk søker ikke å avsanne påstander, men å vise styrker og svakheter i argumentasjon, enten konklusjonen er riktig eller ikke.

Logikksjekk bruker redskaper fra logikk, argumentasjonsteori, språkanalyse og retorikk.

Denne uken: Jan Tore Sanners argumentasjon i debatten om eggdonasjon. 

 

«Norske verdier er under angrep.» «Grønn politikk er bra for næringslivet.» «Kutt i formuesskatten leder til flere arbeidsplasser.» «Norge må ta imot flere kvoteflyktninger.»

Det offentlige ordskiftet er fullt av påstander. Når debatten er på sitt beste, utveksler meningsmotstandere argumenter for sine standpunkt. De er villige til å svare på motargumenter, og de endrer mening når motpartens argumenter er sterkere. God argumentasjon gir oss en bedre meningsutveksling, og dermed bedre beslutninger.

 

Les den første logikksjekken her:  Jan Tore Sanners argumentasjon i debatten om eggdonasjon. 

De som følger den politiske debatten i Norge vet at vi er et stykke fra dette idealet. Ofte blir ikke dårlige argumenter imøtegått. Andre ganger blir dårlige argumenter bevisst brukt for å villede. I tv-debatter og aviskommentarer blir argumentasjonen stadig preget av irrelevante anklager («vinglepolitikk»), personkarakteristikker («naiv», «arrogant»), overdrivelser («umenneskelig», «monstre»), og avsporinger («Hva med regjeringen du selv satt i?»).

Og dette er før vi leser kommentarfeltet.

Det offentlige ordskiftet trenger altså en logikksjekk. Logikk er studiet av argumentasjon. Det finnes mange typer argumenter, men noen argumenter er gode og andre er dårlige. Litt forenklet kan vi si at god argumentasjon understøtter konklusjonen. Vår logikksjekk tar sikte på å avdekke mangelfull og uredelig argumentasjon.

Argumenter kan være svake fordi de beror på feilslutninger, men de kan også være uredelige fordi debattanten bevisst forsøker å villede tilhørerne. Med retoriske virkemidler kan man vinne debatter uten å være saklig. Distraksjon og provokasjon kan lønne seg hvis argumentene svikter.

God argumentasjon understøtter konklusjonen.

Logikksjekk er særlig viktig fordi vi mennesker er langt dårligere til å gjenkjenne feilslutninger enn vi tror. Gjentatte psykologiske eksperimenter tyder på at vi systematisk gjør feil. Når vi formulerer eller vurderer argumenter arbeider vi ofte imot våre kognitive tendenser. Logikk er et ferdighetsfag som gjør oss bedre til å argumentere riktig.

Logikksjekk er også ment som et supplement til faktasjekk. Det er ikke nytt at journalister faktasjekker politikere, men Trumps valgseier og brexit har gitt faktasjekk-tjenester større oppmerksomhet. Store mediehus har økt satsingen, og i Norge har vi fått Faktisk.no, et samarbeid mellom Dagbladet, VG og NRK.

Faktasjekkens fremmarsj er delvis et resultat av en økende bekymring for såkalt postfakta-politikk. I postfaktasamfunnet er politikere mer opptatt av å manipulere velgernes følelser, og mindre opptatt av å uttale seg sannferdig og nøyaktig. Faktasjekkernes samfunnsoppgave blir dermed mer presserende.

Men faktasjekking har noen naturlige begrensninger. Se på eksemplene øverst i teksten. De er påstander fra norsk politikk, men ingen av dem er opplagte kandidater for faktasjekk. Vi kan faktasjekke hvor mange kvoteflyktninger Norge tar imot i året, men vi kan ikke faktasjekke om vi bør ta imot flere. Politikeres påstander er ofte normative: de dreier seg om hva vi bør eller ikke bør gjøre.

Andre påstander dreier seg om faktiske forhold, men de forutsier hva som vil skje i fremtiden («Kutt i formuesskatten leder til flere arbeidsplasser»). Vi kan ikke faktasjekke en slik sammenheng, men vi kan føre argumenter for og imot.

Med retoriske virkemidler kan man vinne debatter uten å være saklig.

Politiske utsagn er gjerne også flertydige (for eksempel «grønn politikk»). Vi kan ikke faktasjekke uten først å ta stilling til hva som egentlig blir sagt. Påstandene er også gjerne vage eller bevisst spissformulerte («Norske verdier er under angrep»).

I slike tilfeller spiller logikksjekk en avgjørende rolle. Vi trenger et redskap for å skille argumenter fra retorisk støy, og vi trenger et redskap for å skille gode fra dårlige argumenter. Slik finner vi også ut hvilke premisser argumentene hviler på, og dermed hvilke stilltiende forpliktelser taleren har. Ofte vil vi da oppdage at argumentet avhenger av faktuelle påstander, og disse kan igjen faktasjekkes. Med andre ord kan logikksjekk bidra til en bedre faktasjekk.

Til syvende og sist er formålet med logikksjekk å bidra til en mer etterrettelig politisk debatt. Vi ønsker en debatt hvor påstander følges av gode argumenter, ikke uredelig retorikk.

Våre ti bud for logikksjekk

• Vi vurderer argumenter i norsk offentlighet ved hjelp av logisk analyse.

• Vi har som formål å bidra til bevisstgjørelse om argumentasjon i det offentlige ordskiftet.

• Vi er ikke fortrinnsvis opptatt av å avsanne påstander, men å vise styrker og svakheter i argumentasjon, enten konklusjonen er riktig eller ikke.

• Vi bruker redskaper fra logikk, argumentasjonsteori, språkanalyse og retorikk.

• Vi forutsetter at god argumentasjon skal sannsynliggjøre konklusjonen.

• Vi forsøker å avdekke feilslutninger i argumentasjon, enten de brukes bevisst eller ubevisst.

• Vi identifiserer uklarhet, flertydighet og retoriske virkemidler som kan villede tilhørere.

• Vi henter sakene fra norske aviser, tv-intervjuer og -debatter, offentlige dokumenter, artikler, og andre kanaler i det offentlige ordskiftet.

• Vi presenterer ikke nye argumenter for eller mot påstander, men vurderer de argumentene som faktisk fremmes.

• Vi fokuserer på innspill fra parter med makt i det norske samfunnet.

• Vi gir mest oppmerksomhet til dem som selv får mest plass i den offentlige debatten.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.