Aktuelt

At det het for noe, sa du?

Det nye Oslo-universitetet med det rare navnet.

---

Oslomet

---

En drøss ungdommer flyr visst rundt i Oslo nå, glade og med snø til anklene, med gule jakkemerker som forklarer at de studerer ved et universitet. Det er en forklaring som trengs. De studerer nemlig ikke lenger ved Høgskolen i Oslo og Akershus, denne institusjonen med det lange, fullt forståelige navnet, men ved «OsloMet».

Skal alle studentene ved forhenværende HiOA bli meteorologer, tenker du kanskje. Nei! De skal bli økonomer! Lærere! Bachelorer i samfunnsernæring! Ta videreutdanning i figurteater! Met-delen av navnet er nemlig ment å lede tanken til «metropolitan». Og eventuelt forlede den videre til å anse Oslo som en metropol.

Mer enn glad. Det er ikke bare studentene som er glade. Rektor Curt Rice har vært navnevalgets fremste forsvarer helt siden det nådde offentligheten, og i dag sier han til Forskerforum at han ikke bare er glad, men «kjempeglad». Vi skal glede oss med studentene og Rice etter beste evne, men evnen er svak, for i Morgenbladets redaksjon er det noe som skurrer. Hvordan skal vi stave navnet?

Det enkleste ville sikkert vært å gjøre som universitetet selv og skrive «OsloMet – Storbyuniversitetet» (som er dets fulle navn). Men det ville brutt med språknormen vår, og det går jo ikke an.

Først og størst. Morgenbladets språknorm er noe for seg selv. Og for oss. Når det gjelder egennavn – altså navn på folk, firmaer, bøker og så videre – gjør vi som vi lærte på barneskolen: Vi bruker stor forbokstav, resten er smått. En konsekvens av dette er at vi skriver «Iphone» og «Whatsapp», ikke «iPhone» og «WhatsApp», slik Iphone og Whatsapp selv foretrekker. Av samme grunn kommer vi derfor til å skrive «Oslomet» om Oslos andre universitet. Grei skuring så langt. Men det skurrer likevel. Ja, det klør! Hvordan skal vi greie å leve med dette navnet? Skal vi si det høyt, uten ironi i stemmen? Skal vi skrive det uten å opplyse om at det egentlig burde hett noe man ikke rødmet av? Skal vi være frekke&freidige og kalle det «Meteorologisk småbyuniversitet»? Eller hva med det tidsriktige «Oslometoo»?

Rice til egen bak. Hver gang prinsesse Märtha Louise og Ari Behn fikk barn, var det den samme følelsen som pleide å komme. Man skjønte at dette var noe man måtte forholde seg til, og så søkte man trøst i munnhellet om at man venner seg til alt. Samtidig spurte man seg selv: «Er det noen som har fortalt dem at dette egentlig er en dårlig idé?»

Curt Rice har hatt mange til å fortelle seg at Oslomet-navnet er en dårlig idé. Språkrådet har protestert, Noregs Mållag har protestert og Finn-Erik Vinje har protestert – for å nevne noen. Helene Uri prøvde til og med å si fra ved å gi Rice ros. Hun karakteriserte navnet som «fjongt», eller nærmere bestemt: «fjongt på feil måte». Men det gikk altså ikke bedre enn at kong Harald godkjente navnet i statsråd. Han vet vel at man venner seg til alt.

Rice er språkprofessor, og det er derfor vi kan fastslå at man ikke trenger å være språkprofessor for å forstå når et navn ikke er godt. Men han er glad, i alle fall ifølge Forskerforum, og litt glede skal vi vel alltids greie å unne ham og de mange studenter som i dag er blitt snikimmatrikulert i statsråd.

Mer fra Aktuelt