Annonse

Annonse

14:27 - 14. september 2017

«Vi har ikke sagt hvem som står bak, det ville være å være for konspiratorisk»

Ansvarlig redaktør Truls Lie forsvarer at avisen trykker konspirasjonteorier, men beklager at en av Morgenbladets journalister feilaktig ble oppført som forfatter av en av artiklene. Klassekampen vurderer å si opp distribusjonsavtalen.

«Hva var det som ødela World Trade Center 11. september 2001? Mye indikerer at det dreide seg om en kontrollert rivning, mener eksperter». Dette står å lese på forsiden av månedsavisen Ny Tid i dag, som i hovedsak distribueres som bilag til Klassekampen. Avisen mottar en million kroner i støtte årlig fra Kulturrådet. Ny Tid har også en større artikkel som spør om terrorangrepet i Barcelona kan ha vært iscenesatt av spanske myndigheter.

– Hva er det dere driver med i Ny Tid?

– For fjorten år siden, da jeg var redaktør i Le Monde Diplomatique, gikk vi grundig inn i 9/11-saken. Siden har vi fulgt saken, og vært på møter med eksperter som mener det er mangelfulle forhold i den amerikanske rapporten om saken. Det er en begrunnet mistanke som vi viderebringer. Det er alt vi gjør, vi har ikke sagt hvem som står bak, det ville være å være for konspiratorisk. Jeg mener det er avisers oppgave å bringe frem det som er mistenkelig, sier ansvarlig redaktør Truls Lie.

 

– Ikke spekulasjoner. Lie var i hardt vær også i juli i år, etter at han på Facebook delte en artikkel som inneholdt påstander om at det var CIA som sprengte tvillingtårnene. Han la til følgende kommentar, gjengitt av Dagens Næringsliv: «Akkurat som vi sa i vår norske utgave av Le Monde Diplomatique». Til Dagens Næringsliv uttalte Lie at «Jeg mener 11. september sannsynligvis var en kontrollert sprengning – av alle tre tårnene.» Nå raser debatten om Ny Tid og redaktør Truls Lies forhold til konspirasjonsteorier igjen.

Påstandene om at tvillingtårnene egentlig raste på grunn av eksplosiver i bygningene er blitt motbevist gjentatte ganger, for eksempel i en grundig rapport fra amerikanske krisemyndigheter (FEMA) allerede i 2002.

– I lederen klager du over at man nå angripes for å fare med «usannheter» om man forfekter noe som ikke kan dokumenteres: «du får nærmest munnbind, blir bedt om unnskylde deg, eller blir uthengt og utskjelt». Er det dette du mener skjer nå?

– Det kan du si. Å angripe budbringeren fremfor budskapet er en tradisjonell ting å gjøre. Vi blir angrepet for å stille spørsmål.

– Kan en en avis å spekulere i vilden sky?

– Nei, vi bringer begrunnelser og argumenter. Det er på Facebook man kan spekulere i vilden sky.

 

Filosofisk innstilling. I en annen av utgavens artikler om konspirasjonsteorier skriver Ola Tundander, inntil nylig forsker ved Institutt for fredsforskning PRIO, under overskriften «Den nye fascismen» om 11. september at merkelappen konspirasjon i dag har samme funksjon som dissident hadde i Sovjetunionen. Konspirasjonsteoretikerne oppfattes som spedalske. «Mektige aktører går inn for total marginalisering» av den som stille spørsmål.

– Du har, som du sier, vært opptatt av 9/11-konspirasjoner i fjorten år. Hva er det som gjør at du ikke klarer legge denne saken fra deg?

–  Jeg har ikke vært spesielt opptatt av dette, men bringer videre ny informasjon når den kommer. Husk at vi er en avis for et lite mindretall som forsøker å gå litt dypere inn i sammenhenger. Vi er ikke et massemedium. Jeg har bakgrunn i filosofi, sier Lie.

– Gjør interessen for filosofi og nettverksteori deg mer mottagelig for konspirasjonsteorier?

– Ja, det å være trent i refleksjon gjør kanskje at man kan stille vanskeligere spørsmål enn andre. Men jeg har aldri vært spesielt opptatt av konspirasjoner. Jeg har aldri vært på noen alternativmesse. Jeg er ikke opptatt av bilderbergere og slikt. Jeg har sunn skepsis. Men det er klart at har man lest franske filosofer, så får man et mer nyansert blikk på makt.

– Har du også satt deg inn i litteraturen som viser hvorfor konspirasjonsteoriene om 11. september er feil?

– Jeg har sunt vett, men er ikke forsker. Jeg har sett en rekke dokumentarfilmer og hører uttalelser. Jeg sitter med mye kunnskap. Men du må se på hva som står i artiklene. Jeg er bare mistenksom, jeg påberoper meg ikke alle mulige påstander.

– Tror du dette vil få konsekvenser for samarbeidet med Klassekampen?

– Det er mulig, men det viktigste for meg er å være tro mot mine overbevisninger.

 

Feil avsender. – I tillegg bringer du en konspiratorisk artikkel om terrorangrepet i Barcelona, hvor Morgenbladets journalist Emma Tollersrud feilaktig er oppgitt som forfatter. Hva skjedde?

– Vi har et system på desken som bruker fornavn, og det har oppstått en skrivefeil. Jeg beklager på det sterkeste. Vi retter på nettet.

– Burde man være ekstra nøye med å sjekke at slikt er i orden når man trykker ekstremt kontroversielle artikler som dette?

– Det er rart at folk tenker slik. Jeg forstår ikke hva som er så kontroversielt. Hvis du leser artikkelen, så er den veldig interessant. Vi tar ikke stilling til dette, men refererer den spanske debatten. Skal ikke norske lesere få høre om det? Jeg skjønner ikke at det er galt. Dette er begrunnede artikler.

– Du trodde først feilen skyldtes at dere var blitt lurt av en falsk avsender?

– Jeg ble plutselig usikker på dette da Morgenbladets redaktør ringte meg. Da trodde jeg et øyeblikk at det var noen som hadde utgitt seg for å være Tollersrud. Men så fant jeg ut av det var Emma Bakkevik som hadde skrevet artikkelen.

Truls Lie minner om at Ny Tid er en avis for spesielt interesserte, og han savner mer generøsitet mot de som stiller andre spørsmål enn de store nyhetsmediene.

– Jeg mener at man må kunne stille spørsmål ved kontroversielle saker i norsk offentlighet. Men vårt budskap er ikke ment for hele den norske befolkning. Vi er et nisjeprodukt med en økoanarkistisk holdning.

 

Klassekampen kan si opp. Bjørgulv Braanen, ansvarlig redaktør i Klassekampen, forteller at han nå vurderer å si opp distribusjonsavtalen med Ny Tid «på bakgrunn av utviklingen av avisa».

Han beskriver artikkelen om 11. september som «ytterliggående konspirasjonsteorier fra det ledende konspirasjonsmiljøet i USA».

– Det er sterk kost, men jeg har forsåvidt ikke noen no-go-sone for å trykke konspirasjonsteorier. Det som skiller dette fra mye annet, er at det er lagt veldig mye redaksjonell autoritet og tyngde i det. Det er ikke tvil om at avisen går god for det, og det er et uttrykk for en redaksjonell utvikling jeg ikke har sett fra starten.

– Ble du overrasket?

– Vi hadde en liten runde om dette i sommer, men jeg følte ikke private Facebook-meldinger var noe grunnlag for å reagere. Men jeg føler at han skrur til skruen betydelig med dette nummeret her.

– Lie luftet lignende teorier allerede i 2002?

– Jeg så det, men jeg er ikke helt avvisende til å trykke artikler som viderebringer slikt. Det kan være en grei redaksjonell vurdering, vi må ha litt slack. Det er mer bekymringsfullt når vi snakker om redaksjonell profil.

– Opplever du at du har noe ansvar for det som står på trykk i Ny Tid?

– Dette er jo et pressefaglig nybrottsarbeid. Når det gjelder det pressefaglige og injurier og slikt er det ansvarlig redaktør i Ny Tid som er ansvarlig. Men vi må, på et overordnet nivå,  vurdere om vi er komfortable med å ha det som innstikk.

– Du har ikke et juridisk, men et moralsk ansvar?

– Ikke moralsk, men vi må helhetlig vurdere hvilken nytte distribusjonsavtalen gir Klassekampen. Vi har hatt distribusjonsavtalene med Le Monde og Ny Tid ut fra et ønske om å støtte motstemmer i norsk presse.

Annonse