PLUSS
Museene: Museene stikker seg ut i evalueringen. Forskningen som pågår der, blir betegnet som fra «svært god» til «fremragende». Særlig museene som ligger under Universitetet i Oslo, får skryt.
Nordisk språk og lingvistikk «presterer eksepsjonelt bra sammenlignet med andre fagområder», og har en særlig sterk internasjonal profil.
Noen forskergrupper betegnes som verdensledende: fourMs ved UiO, Castl-Fish ved UiT, MultiLing ved UiO, Political, Social and Ideological Change in the Middle East ved UiO, VIS Centre for Viking-Age Studies ved Kulturhistorisk museum, UiO, Homo sapiens ved UiB, Children and Conceptions of Childhood in History ved UiO og Indigenous Religions ved UiT.
MINUS
Det er bekymringsfullt at det blir færre kvinner i rekrutteringsstillinger. I 2011 var 58 prosent av postdoktorene kvinner, i 2015 var tallet 48 prosent.
Regjeringen bør snarest styrke enkelte truede språkfag, mener ekspertene. Dette gjelder slaviske språk, tysk og i noen grad også engelsk. Det heter også at myndighetene bør ta hensyn til at det er dyrt å undervise i fremmedspråk og -litteratur.
NLA Høgskolen, som blant annet tilbyr lærer- og journalistutdanning, presterte så dårlig at ekspertene ett sted konkluderer med at det burde være «uakseptabelt». Det hører med til historien at den private, kristne høyskolen forsøkte å trekke seg fra evalueringen etter at de fikk rapporten til gjennomsyn. «Rapporten som er skrevet er ikke bare feil, den er også skrevet i en nedlatende tone», heter det i et brev til Forskningsrådet, som Morgenbladet har fått innsyn i.
I mediefag er det et «begrenset» antall lommer av fremragende forskning. Faget har vokst fort, men forholdet mellom kvantitet og kvalitet er «ubalansert».
Historikerne og arkeologene befinner seg midt på treet. Her fant fagekspertene mye solid arbeid, men lite som var originalt eller på internasjonalt nivå. Temaene er ofte norske eller skandinaviske, uten å være påkoblet internasjonale fagdebatter.