I august 2015 registrerte Donald Trump åtte selskaper i Saudi-Arabia. Likevel var ørkenprinsene usikre på hva det ville innebære å få ham som amerikansk president. I valgkampen truet han blant annet med å flytte USAs ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem og å stanse import av olje fra «våre fiender og oljekartellene».
Nervøsiteten i Riyadh bunner også i at Saudi-Arabia sliter på mange fronter, delvis som følge av amerikansk politikk. USA invaderte Irak i 2003 og lot shia-muslimer med tette bånd til Iran overta makten der. Atomavtalen med Iran sommeren 2015 og opphevelsen av sanksjoner mot saudiernes erkefiende i regionen var et tilbakeslag.
President Barack Obama var tilbakeholden med å støtte saudiernes krigføring mot den shia-muslimske houthi-militsen i Jemen, der USA primært har vært ute etter å ta knekken på al-Qaida-grupper. Selv om amerikanerne alltid har sagt at forholdet til Saudi-Arabia er basert på felles interesser, ikke felles verdier, begynte Obama å la verdiene få noe større betydning. Før han gikk av, ble han stadig mer kritisk til Saudi-Arabias bombing i Jemen, men også til landets intervensjon i Bahrain, hvor USA under Obama frøs en avtale om salg av kampfly i påvente av bedring i menneskerettighetssituasjonen.
Forholdet til Iran preger Saudi-Arabias utenrikspolitikk under kronprins Mohamed bin Salman, han som i realiteten styrer landet. I økende grad betraktes shia-muslimer overalt som et femte hjul på Irans vogn.
Krigen i Jemen og militær intervensjon i Bahrain er eksempler på Saudi-Arabias forsøk på å demme opp for Irans innflytelse. Det samme er et kutt på fire milliarder dollar i bistand til Libanon på grunn av den Iran-støttede Hizbollah-militsens politiske innflytelse der. Pengene gikk i stedet til Sudan, som deltar på saudiernes side i krigføringen i Jemen sammen med De forente arabiske emirater.
Egypt har fått minst 20 milliarder dollar i bistand fra Saudi-Arabia etter at Abdel Fatah al-Sisi kom til makten der i 2014.
Men dette er dyr utenrikspolitikk i en tid med lave oljepriser. Det internasjonale pengefondet har regnet ut at Saudi-Arabia må selge olje for 80 dollar fatet for å gå i balanse. I dag ligger prisen på 50 dollar. Krigen i Jemen er enormt kostbar, uten positive resultater så langt. Opprørerne som Saudi-Arabia støtter i Syria, er i ferd med å bli beseiret. Og forholdet til Egypt er blitt anstrengt etter at landet stemte for en russisk-støttet FN-resolusjon om Aleppo som på mange måter anerkjenner regimet i Damaskus.
Håndteringen av egne shia-minoriteter har vært preget av konfrontasjon og undertrykkelse. Alt dette gir økt spillerom for Iran. Kronprins Mohamed bin Salman prøver nå å styrke båndene til de andre monarkiene i Gulfen, til Sudan og en del andre afrikanske land.
Trump liker oljesjeikene i Gulfen.
Nå vurderer USA å trappe opp støtten til krigføringen i Jemen. I første omgang gjelder det å bistå i et angrep på havnebyen Hodeida, som i dag fungerer som den eneste inngangsportalen for nødhjelp. Obama hevdet at en slik operasjon ville forverre den humanitære situasjonen og bidra til opptrapping av en krig både USA og FN har prøvd å stanse. Krigen skaper dessuten rom for al-Qaida og nå også Den islamske staten (IS), siden houthi-militsen var den eneste lokale aktøren som utfordret dem i Jemen. Under Trump har også USA tenkt å gjennomføre kampflysalget til Bahrain uten betingelser.
Trump liker oljesjeikene i Gulfen. Kongens nevø, prins Alwaleed bin Talal, kjøpte Trumps lystbåt in 1991 og hans Plaza Hotel i New York i 1995, det siste sammen med en investor fra Singapore. Ifølge The Washington Post har prinsen sagt at han kausjonerte ut Trump, som trengte pengene.
Da Trump i valgkampen ble spurt om Saudi-Arabia, svarte han at saudiene bruker 40-50 millioner dollar til å kjøpe leilighetene hans: «Skulle jeg mislike dem? Jeg liker dem veldig godt».
Iran har bestilt Boeing-fly fra USA til en verdi av minst tre milliarder dollar. Med et kynisk syn på verden og et forretningsmessig syn på politikk kunne det tenkes at Trump en dag oppdager potensialet i Iran, som har langt større befolkning og ressurser enn Saudi-Arabia.
Men med anti-Iran-folk rundt seg er det større risiko for at han vil bli med på farefulle eventyr mot Iran, med Israel og Saudi-Arabia som ivrige støttespillere.