Kommentar

Lena Lindgren: Intelligente valg

---

SPESIAL: SINGULARITET

Singularitet er et antatt punkt i fremtiden, der kunstig intelligens vil overskride vår egen.

Er det sannsynlig at singulariteten kommer? Hva vil i så fall skje med menneskene?

Se flere saker nederst i artikkelen.

---

Hør mer om den teknologiske singulariteten på Morgenbladets podcast:

2017 kan være året du får en robot på arbeidsplassen. Det kan være en vaskehjelp, butikkarbeider, arkivar, sykehjelper eller baker. Kunstige intelligenser kjører også tog, de sitter i styrer, kjøper aksjer og stiller medisinske diagnoser. De har ansvar, men kan de holdes rettslig ansvarlig? Robot­etikk er blitt et heftig tema, blant annet i EU. Og da den globale eliten i forrige uke var samlet i Davos, var kunstig intelligens, eller KI, et sentralt tema. Økonomisk ulikhet – fra før et voksende samfunnsproblem – vil forsterkes av KI. Millioner av jobber går tapt de neste årene. Hva vil de analoge lederne i Davos gjøre med det?

Hvem kan regulere utviklingen av KI slik at den tjener mennesker? Kunstig intelligens handler ikke primært om teknologi, men er et politisk, etisk og eksistensielt spørsmål. For noen er det også nærmest religiøst. Tilhengerne av singularitet ser for seg en totalomveltning av verden, fordi KI utvikler seg eksponentielt. Singulariteten betegner punktet i historien (gjerne rundt år 2040–50, ifølge entusiastene) der KI går forbi vår egen og gjør samfunnet ubeboelig for analoge organismer som oss. Mennesketilværelsen, som vi kjenner den, vil da avvikles.

Det høres ut som science fiction når Googles sjefsutvikler Raymond Kurzweil, viser til fremtidig nanoteknologi som kan koble hjernene våre direkte til nettskyen. Eller når Mark Zuckerberg sier at Facebook-brukere i fremtiden kan sende tanker direkte til hverandre (altså telepati). Men legg merke til at andre teknologigründere tar slike temaer alvorlig nok. Elon Musk, Bill Gates og Steve Wozniak advarer mot at KI kan komme ut av kontroll.

Maskinene vil neppe i fremtiden «vende seg mot oss», som i en film. Det er mer realistisk at mennesker, i et terreng som i økende grad består av kunstig intelligens, gradvis overlater kontrollen til maskiner. Eller at teknologiene kobles tett til menneskelige begjær. Google opprettet for eksempel i 2013 et selskap hvis formål er blitt fremstilt som «å løse døden», Pay Pals grunnlegger Peter Thiel tror at singulariteten vil gi ham evig liv. Thiel er blitt Donald Trumps favorittrådgiver på teknologi.

Det er når vi går inn her – i symbiosen mellom menneskenaturen og KIs enorme potensial – at det begynner å bli viktig. Kunstig intelligens må diskuteres også av andre enn teknologene. Derfor vier vi 18 sider i denne avisen til forskning og tenkning rundt KI og singularitet, skrevet av mennesker.

HVORFOR ORDET SINGULARITET?

I systemteori betegner en singularitet en liten hendelse som skaper en stor effekt. Begrepet skulle forklare hvordan ustabile systemer kunne oppstå.

I denne sammenhengen er singularitet en teknologisk hendelse – et tidsbegrenset øyeblikk som skaper store, uoversiktlige, irreversible endringer. En liten sten kan utløse et skred, og et skudd kan utløse en hel krig.

Begrepet ble først brukt slik av James Clerk Maxwell (1831–1879), ellers mest kjent for å ha formulert den klassiske teorien om elektromagnetisk stråling.

Den teknologiske singulariteten er en tenkt slik hendelse, der utviklingen av kunstig intelligens plutselig skaper store endringer.

Det kryr av tidsangivelser for når singulariteten skal inntreffe. To forskere, Stuart Armstrong og Kaj Sotala, tok for seg 95 tidspredikasjoner for singulariteten og regnet ut medianverdien. Året de fant var 2040. Den mest kjente spådommen kommer fra Google-ingeniør og forfatter Raymond Kurzweil, som setter året til 2045. 

Mer fra Kommentar