Aktuelt

Et kritisk portrett av fred

Fotografen Mads Nissen gjør at feilene kommer til sin rett.

Da det ble offentliggjort at årets Nobels fredspris gikk til den colombianske presidenten Juan Manuel Santos, satt den danske fotografen Mads Nissen på en restaurant i Russland og trykket refresh på nettleseren. Han hadde takket ja til å fotografere årets vinner på vegne av Nobels Fredssenter, men visste ikke om han ville ende opp i Bogotá, Colombias hovedstad, eller Aleppo i Syria. 12. september åpner utstillingen Hope over Fear, hvor Nissen viser fotografier fra en reise i Colombia i ukene etter kunngjøringen av fredsprisen. Ambisjonen er å portrettere det colombianske folket – fra leirene til Farc-geriljaen til kokainplantasjer og presidentens palass – i tillegg til å vise fotografier av prisvinneren selv.

– Portrettet ditt av Santos er sterkt fordi det er så tvetydig. Det er ikke et heltemotiv, han er både en James Bond-skurk og en frelser. Han er høytidelig, men også farlig. Det er forfriskende i fredsprissammenheng.

All god kunst og journalistikk er tvetydig. Det er yin og yang. Man trenger møtepunkter i midten, en dualitet som er åpen for betrakteren. Jeg har tidligere tilbragt mye tid i slummen i Bogotá, og disse nabolagene har en skandaløs historie, som kalles falsos positivos. Mens Santos var forsvarsminister, ble hundrevis av unge sivile menn drept. Av menneskene som har makt til å skape fred i verden, har mange mørke flekker i sine historier, sier Nissen, som til daglig arbeider i danske Politiken. I 2015 fikk han prisen for årets bilde av organisasjonen World Press Photo.

– Jeg begynte å tenke på tidligere vinnere av fredsprisen, som sett i historiens lys er blitt renset, som vi har laget våre egne bilder av. Som Mor Theresa og Nelson Mandela. Personer med denne makten har også sine mørke sider. Jeg mener dette er viktig å belyse, fordi det er slik vi mennesker er. Ideen om fred er også en idé om tilgivelse.

– Når man ser for seg Nelson Mandela, Mahatma Gandhi eller Mor Theresa, får man bilder på netthinnen, de ser alltid heroiske ut.

Nei, de ser nesten umenneskelige ut. Som en gud du aldri selv kan bli.

– Dermed er det viktig å lage bilder som er mer nyanserte?

Det virker som om mange reportasjefotografer, og spesielt portrettfotografer, alltid søker mot det perfekte bildet, det perfekte øyeblikket. Jeg ser ikke etter perfeksjon, jeg ser etter feil. Jeg har fått jobben av Nobelsenteret, men kan bare fotografere på den måten jeg tror på. Så kan de gjøre med bildene som de vil.

– Du gjør ham menneskelig?

Jeg vet ikke hvordan han vil se det, men jeg mener at bildene viser de ulike utfordringene på en måte som gjør at folk bedre vil forstå hva han faktisk har fått til. Som fotograf vet du godt at hvis du prøver å gjøre alle fornøyde, blir ingen det. Når man spør folk hva slags bilde de vil ha av seg selv, sier de alltid at de vil ha noe glamorøst, men etterpå, og spesielt over tid, setter man mer pris på de ærlige og tvetydige bildene.

Mer fra Aktuelt