Annonse

Annonse

00:00 - 07. oktober 2016

Her er statsbudsjettpostene med klimaeffekt

Sjekk hva statsbudsjettet 2017 betyr for DINE etter­kommere!

Samfunnsendringene med aller størst klimaeffekt foregår utenfor statsbudsjettet. Men hvordan skårer statsbudsjettet for 2017 på de viktigste tiltakene, sett med utslippsøyne?

 

1. Vei eller kollektiv? 33,6 mrd. bevilges til vei, mens 25,6 mrd. går til jernbane, 1,5 mrd. til kollektivtransport i byene og 0,6 mrd. til gang- og sykkelveier. Karakter: Miljøgift.

 

2. Biler: Avgift på bensin og diesel øker med hhv. 5 og 12 prosent, men til sammen blir det netto kutt i kostnadene til bilistene på grunn av redusert veiavgift, økt pendlerfradrag og kutt i bompenger. Tidligere vedtatte avgiftsendringer på kjøp av ny bil gir gradvis biler med lavere utslipp, men også flere biler. Den samlede effekten på utslipp er uklar – det blir billigere å eie og kjøpe bil, men dyrere å kjøre den. Uansett er effekten liten. Finansdepartementets egen prognose viser at utslippene fra transport vil øke med 7,7 prosent frem til 2030. Karakter: (liten) miljøgift.

 

3. Forskning på CO2-fangst: Det bevilges 0,3 mrd. til «konseptstudier» for anlegg for CO2-fangst. Disse bygger igjen på noen «mulighetsstudier» som ble lagt frem tidligere i år, der man undersøkte muligheten for å rense avfallsanlegget på Klemetsrud utenfor Oslo, betongfabrikken Norcem i Brevik og Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn. Alle prosjektene ligger mange år frem i tid. I tillegg bevilges ytterligere 0,6 mrd. til teknologisenteret for CO2-rensing på på Mongstad. Karakter: Smil.

 

4. Avgift på fossil fyringsolje: Økning på CO2-avgiften for mineralolje på 20 øre per liter gir en 0,2 mrd. skjerpelse for de som fortsatt varmer opp huset med fossiler. Karakter: Ørlite smil.

 

5. Skatter og avgifter for mindre forbruk: Mer privat forbruk og økt rikdom gir økte utslipp. Statsbudsjettet og skatteforliket gir en samlet lettelse i inntektsskatt, personskatt og avgifter, og henter mye av dette inn ved å skattlegge den lite klimafiendtlige finansnæringen. Opplegget gir økt forbruk,alt annet holdt likt. Karakter: Miljøgift

 

6. Skogvern: Statsbudsjettet betyr ingen betydelige endringer for skogvernet: En økning på 0,007 milliarder til skattefritak for noen typer selskaper som frivillig verner skog. Regjeringen jobber videre med å få anerkjent CO2-opptak fra skog og alger i EUs regnskaper. Karakter: Bittelite smil.

 

7. Forskning og investering i fornybar: 0,21 mrd. mer til sammen til Enova, forskning på lavutslipp og bioøkonomi. Et nytt investeringsselskap for klimavennlige energiselskaper, «Fornybar as», opprettes, men tilføres ikke noen penger å investere med før etter valget i 2017. Forskning og investering på olje får større midler: Til forskning får petroleum 0,41 mrd. gjennom forskningsrådet og 0,9 mrd. gjennom Olje- og energidepartementet. Mens 25,5 mrd. skal investeres i olje og gass, hovedsaklig utbygging av Sverdrup, Troll og Oseberg. Karakter: Uklart.

 

8. Tilskudd til energiøkonomisering. Gjennom Enova gir staten folk penger for å gjøre boligene sine mindre energikrevende, for eksempel med varmepumper, solcellepaneler og varmestyringssystemer. Ordningen videreføres uforandret. Karakter: ingen endring.

Annonse