Ledetråder

«Når jeg reiser, tar jeg to typer fotografier: De typiske, som alle tar, og som til slutt ikke interesserer meg; og så de andre, de jeg virkelig bryr meg om, som jeg anser som 'mine egne'.» Dette skrev den italienske fotografen Luigi Ghirri i essayet Cardboard Landscapes i 1973. I tillegg til tekster om fotografiet, hadde Ghirri en eklektisk essay-produksjon som inkluderer betraktninger om Bob Dylan, poesi, Van Goghs gule hus, Cézanne, Francis Bacon, Pessoa og McLuhans globale landsby. Alt dette er for første gang samlet i The Complete Essays 1973-1991 fra det britiske forlaget Mack. Det brede interessefeltet viser seg også i fotografiene som står ved tekstene. Ghirri har beskrevet øyeblikket da han så det første bildet av hele jorden tatt fra Apollo 11, og ble inspirert til å formulere sitt fotografiske prosjekt: «Det store eventyret av blikk og tanker. En reise inn i virkelighetens uoppløselige hieroglyff igjennom PLANER og KART som på samme tid er FOTOGRAFIER.» Essayene gir et blikk inn i lappeteppet bak Ghirris fotografier, og er et viktig teoretisk dokument fra en viktig europeisk fotograf. Ghirri skriver for eksempel at han ville ta hverdagsobjekter vi vanligvis forholder oss passive til, ut av sin ordinære visuelle kontekst, og gi dem ny mening. Det er en tydelig humor i bildene, et blikk som gjenkjenner sin samtids til tider bisarre forhold til menneskehetens historie, den klønete måten vi navigerer rundt i verden på. Humoren er samtidig uten Martin Parrs kommentariske, definitive punktum, Ghirris bilder er av mer subtil, funderende og filosofisk karakter. De er ledetråder til noe større, i stedet for et komplett bilde.