Aktuelt

«Er jeg ekstrem?»

Politiinspektør Thomas Utne Pettersen var opprørt etter å ha lest en voldtektsdom. Han skrev en kronikk i lokalavisen. Så brøt kaoset løs.

---

Thomas Utne Pettersen

44 år, politiinspektør ved Sør-Vest politidistrikt.

---

Det skjedde i sommer. Han hadde i en tid irritert seg, eller bekymret seg over, at stadig mer av arbeidet dreide seg om utenlandske kriminelle. Han var utdannet jurist, hadde vært i politiet til og fra siden 2002, og følte jobben var meningsfull. Det var meningsfylt å være med på å knekke et kriminelt nettverk, få det dømt, det var meningsfullt å se en ransdømt mann blomstre opp som tømrerlærling. Han likte seg når spenningen steg, når de etterforsket narkotikasmugling og et større parti var på vei og strategien som var lagt, fungerte. Jobben kunne også gjøre ham opprørt, som i sommer.

Ble sint. Noen kolleger var på ferie, og han måtte ta ansvar for deres portefølje. Da oppdaget han at dette med utlendinger ikke bare gjaldt ham selv. Noen hadde kanskje færre av dem i sitt arbeid, men noen hadde også flere. En dag ble han sittende og lese en dom. En afghansk asylsøker hadde voldtatt en ung kvinne.

– Tankene mine gikk til jenta. Hvordan kunne dette vært forhindret? Det var så skuffende at folk som hadde kommet til Norge og bedt om beskyttelse, begikk sånne handlinger. Det opprørte meg. Jeg vet at dette er min subjektive mening, og jeg sier ikke at asylsøkere er sånn, men vi må diskutere denne siden også.

Det som «vippa alt over» for ham, sier han, var en filosof som skrev at nordmenn var kyniske som stengte flyktninger ute.

Han bestemte seg for å skrive en kronikk i lokalavisen, Haugesunds Avis.

– Jeg vet at det ble spissformulert. Jeg var opprørt.

Forbannet?

– Om ikke forbannet, så … jo, jeg var det.

Ressurssluk. Han telte opp varetektsdøgnene han hadde administrert sist år, 2200 av 2600 var utlendinger.

– Alt blir tyngre med et utenlandsk miljø, sier han. – Skal du ha folk i varetekt, må du slippe alt annet. De skal fremstilles for retten. Da må vi etterforske så godt vi kan, organisere tolk, forsvarer, domstolene skal ha sitt, du skal finne fengselsplass, som vi ikke har mange av. Jeg personlig har nå folk i varetekt i Haugesund, Stavanger, Åna, Kristiansand, Ålesund. Alle skal fremstilles hver fjerde uke, da må to politifolk til å hente dem. Det er et ressurssluk.

I tillegg til varetekt, vil han snakke om familievoldssaker.

– 1. oktober i fjor fikk politiet ansvaret for det som tidligere var dommeravhør i familievoldssaker. Det heter nå «tilrettelagt avhør». Det gjelder barn, det skal prioriteres, det settes ekstreme frister. Politiet må slippe alt de har i hendene. La oss si at far slår mor. Fire unger har sett på, de kan være fra utlandet, og vi må avhøre alle. Hvis de ikke har begynt på skolen, må vi ha spesialutdannede etterforskere. Det skal skje på Barnehuset i Stavanger, vi har ikke dette i Haugesund. Vi må organisere transport, de skal ha bistandsadvokater, verger, forsvarere, vi skal skrive protokoller og brev. Da blir det ikke gjort annet den uken.

«Utlendinger» er ikke et vagt begrep. Er du norsk statsborger, er du norsk, ellers er du utlending.

—   Thomas Utne Pettersen

Tolkebruk. Når utlendinger da er overrepresentert, sier han, blir det ekstra tungt. «Jeg får følelsen, jobber jeg ikke nå ekstremt mye med utlendinger?»

Er det språket som er vanskelig? Kulturen?

– Begge deler. Du bruker tolk, og så skal du for eksempel bygge tillit med en fem år gammel gutt fra Somalia. Du kjenner ikke referansene.

Er det vanskelig å få tillit i disse miljøene?

– I noen miljøer går det, i andre er det veldig vanskelig.

Hvor mye ressurser brukes på tolk?

– Jeg hadde en sak med en asylsøker. Han hadde truet en politimann med kniv, og utøvd vold mot flere på asylmottaket. De var fra alle verdensdeler. I retten måtte vi ha fire tolker på fire språk. En av de fornærmede snakket en afrikansk dialekt det bare var få tolker av i Norge, så vi måtte ha telefontolk. En sak som burde vært gjort unna på få timer, tok det dobbelte.

Blir det da fristende å nedprioritere utlendingers kriminalitet?

– Alt koker ned til penger. Hvis vi skal gå inn mot et utenlandsk kriminelt miljø, er tolkeutgifter en faktor. Har vi råd?

Ifølge Justisdepartementets salærforskrift koster en tolk 796 kroner i timen.

11. august. Da kronikken ble trykket i Haugesunds Avis, var han i Sauda med familien for å kjøpe valp. Selv har han hemmelig nummer, men de merket at sønnens telefon, registrert på ham, begynte å ringe i ett sett. Han avslo intervjuer, ville ikke ødelegge familiedagen. Så stilte han på Dagsnytt 18 og forsto hvor det bar.

– Det gikk på mine verdier. Så fikk jeg sympatisører som jeg ikke vil bli sammenlignet med.

Nettavisen fikk kronikken spredt. Hege Storhaug i Human Rights Service og innvandringsminister Sylvi Listhaug kommenterte den på Facebook. Fjordmans foretrukne nettsted, Gates of Vienna, oversatte den.

Pettersen hadde tenkt at bekymringen hans var like relevant for alle. Aps Hadia Tajik imponerte ham, sier han, hun sa «la oss høre hva han har å si». Andre politikere «høvlet ham ned».

Han lå våken om nettene, «tar jeg avsindig feil? Er jeg ekstrem? Hva vil folk synes om meg nå?»

En venn av ham er fra Aleppo, Syria, og kom til Norge som asylsøker.

– Han var fin, han sa bare «alle kan ta feil», så lo vi.

De diskuterte.

– Han sa, «Thomas, Norge er et stort bilde. Du jobber i politiet, du ser bare den lille svarte flekken.» Det har jeg tenkt på. Ser jeg bare det som passer i teorien min? Jeg har forsøkt å være obs på bekreftelsesfellen.

Uklar kategori. Kronikken ble mye kritisert. Det var uklart om du skrev om utenlandske statsborgere, asylsøkere, eller nordmenn med innvandrerbakgrunn?

– «Utlendinger» er ikke et vagt begrep. Er du norsk statsborger, er du norsk, ellers er du utlending. Debatt om nordmenn med annen bakgrunn går jeg ikke inn på. Så har noen ønsket å skyve alt over på østeuropeere, men sånn er det ikke. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var over halvparten av nyinnsatte i varetekt i 2014 utlendinger. 23 prosent var fra fem land. Det er østeuropeiske (Romania, Litauen, Polen), men også Afghanistan og Nigeria.

438 var norske, 260 fra Øst-Europa, 66 fra Vest-Europa, 59 fra Afrika og 18 fra Asia.

– Det blir spennende å se tallene for 2015.

Du viser til mange utlendinger på Ullersmo fengsel, men det er spesielt tilrettelagt for utlendinger. I fengslene totalt er en tredel utlendinger, ifølge SSB?

– Ullersmo er et høysikkerhetsfengsel, for de groveste forbrytelsene, derfor viste jeg til det. En av forklaringene på at det er færre utlendinger der nå, kan være at de soner i Nederland.

Når man skriver en kronikk, trekker man ofte frem det mest dramatiske?

– Jeg har prøvd å lese alt, også det som ikke underbygger mine synspunkter. Men når 2200 av 2600 varetektsdøgn er utlendinger, er de jo det.

Døgnene var fordelt på ti personer. Tre arabere og tre østeuropeere sto for de fleste.

Mye kriminalitet stammer fra Øst-Europa?

– Når problemet er stort nok, må det gjøres noe med. Nå er dette et stort problem. Det kommer masse flinke østeuropeere hit, men kriminelle nettverk får støttepunkter.

Globalisering fører nødvendigvis flere utlendinger hit, også kriminelle?

– Norge er et rikt, lite land. Da må vi begrense etter hvor mye vi klarer å konsumere. Vi bør i større grad knytte opphold og ytelser til kriminalitet. Hvis du begår grov kriminalitet, får du ikke være her.

Jeg tror tiden er kommet for å stoppe opp, hvor går vi nå, hva holder vi på med?

—   Thomas Utne Pettersen

Debatt. Mange kolleger er uenige med ham, sier han, de diskuterer i lunsjen. Etter kronikken sjekket Haugesunds Avis med Sør-Vest politidistrikt, og fikk opplyst at 84 prosent av lovbruddene som var registrert i år, var begått av norske statsborgere. Bare 2 prosent var begått av mennesker «fra land med høy forekomst av asylsøkere til Norge».

Sist uke redegjorde politimester Hans Vik i formannskapet i Haugesund. «Politimesteren kledde av politiinspektøren», skrev lokalavisen Hnytt. Pettersen mener overskriften var misvisende.

– Politimesteren bekreftet min fremstilling. Utlendinger er overrepresentert på grov narkotika og familievold. Så skal det føyes til at tallene som ble presentert, var fra 2005 til 2013. Tall fra 2005 blir ikke treffende.

Mener du at han valgte tall som så bedre ut?

– Det hadde vært bedre grunnlag om tallene var oppdatert.

Politimesteren sa at utlendinger står for 12 prosent av anmeldt voldskriminalitet, 11 prosent av vinningsforbrytelsene og 25 prosent av familievoldssakene i distriktet.

Vil stoppe opp. Du skriver i kronikken at «kvinner og barn ofres på asyl- og flyktningpolitikkens alter»?

– I ettertid fremstår formuleringen unødvendig. Det var for å poengtere. Vi har sett konsekvensen. Vi må være ærlige når vi diskuterer innvandring: Ja, de bidrar til Norge, men det er utgifter, noen vil drive med kriminalitet.

Føler du at vi mister kontrollen?

– Jeg har inntrykk av at det er litt laissez faire. Tar vi den, så tar vi den. Jeg tror tiden er kommet for å stoppe opp, hvor går vi nå, hva holder vi på med?

Heller du bensin på bålet?

– Det er ikke meningen. Men jeg vil heller ikke at vi skal la være å belyse de negative sidene for politiet.

De har kanskje vært belyst allerede?

– Tydeligvis ikke, når det blir slikt rabalder.

Hva er det som ikke har vært belyst?

– Ressursbruken til politiet. Det er det viktige fra mitt ståsted.

Mer fra Aktuelt