Kommentar

Mohamed Abdi: Det evige hatet

Når fortiden innhenter deg, må du stå til ansvar for det du har sagt eller gjort. Den svenske miljøpartipolitikeren og boligministeren Mehmet Kaplan fikk smertelig erfare dette da et tv-klipp fra 2009 ble offentligjort av Svenska Dagbladet forrige måned. I klippet sa svensk-tyrkiske Kaplan at Israels behandling av palestinere kan sammenlignes med nazi-Tysklands behandling av europeiske jøder. Avsløringen førte til at Kaplan måtte gå av som minister 18. april.

Kaplans historisk ukorrekte og absurde sammenligning mellom staten Israel og nazi-Tyskland er ikke det eneste nylige eksemplet på at vest-europeiske politikere nører opp under jødehat. Noen av disse politikerne har muslimsk bakgrunn. Dette er et ubehagelig faktum å innrømme for en muslim.

Et annet trekk ved disse avsløringene er at det er først og fremst er venstreorienterte og, som i Kaplans tilfelle, sentrumsorienterte politikere som nå fronter slikt antisemittisk grums. Høyrepopulister og høyreradikale partiers jødehat er godt dokumentert fra før.

---

Anti­semittisme

En fjerdedel av jødene i ni EU-land er redde for offentlig å bli identifisert som jøder, viser en undersøkelse fra European Agency for Fundamental Rights.

I tillegg til islamistiske terrorangrep i Paris, København, Brussel og Toulouse har det blitt fremsatt en rekke trusler mot synagoger i Europa de siste årene.

---

Det britiske arbeiderpartiet (Labour) har nå ekskludert flere titalls lokalpolitikere og medlemmer. Flere av disse politikerne forfekter en antisemittistisk holdning – som i mange tilfeller også kan kalles konspiratorisk – i sosiale medier eller i taler. De to mest kjente sakene er britisk-pakistanske Naz Shah, medlem av Underhuset, og Ken Livingstone, tidligere borgermester i London. Det ble avslørt at Shah de siste årene hadde postet en del antisemittiske ytringer i sosiale medier. I en av postene foreslo hun at Israel skulle flyttes til USA. Med andre ord at staten Israel skal fjernes geografisk. Livingstone på sin side prøvde nylig å forsvare Shah, men helte mer bensin på bålet ved å hevde at Hitler og nazistene også var sionister og ville opprette en jødisk stat. Dermed ble også Livingstone ekskludert i slutten av april.

Uttalelsene blir rettferdiggjort med Midtøsten-konflikten, at de gir utrykk for engasjement for undertrykte palestinere. Men det er for enkelt. Uttalelsene går ofte hinsides en politisk kritikk fordi de trekker historiske konspirative sammenligninger – noe som i praksis gjør hverdagen til jøder vanskeligere og farligere. Uttalelsene rammer jødene som folk – som om alle jordens jøder støtter staten Israel politisk i ett og alt. Den britiske venstreorienterte kommentatoren Nick Cohen kaller dette for venstresidens problem med jødehat. Skrap litt i overflaten, og velkjente konspirasjonsteorier dukker opp om at jødene sto bak 11. september og at jøder drakk blodet til kristne barn.

Vi norske muslimer kan gjøre mer.

Det faktum at islamistisk terrorisme direkte er motivert av jødehat, er også underkommunisert i diskusjoner om voldelig ekstremisme og radikalisering. Ifølge den tyske statsviteren Bassam Tibi kan man ikke forstå islamismen, hverken den voldelige eller den ikke-voldelige versjonen, uten å forstå jødehatet som utgjør en del av den. Mens terrororganisasjoner som al-Qaida og IS går etter jødiske mål, er det ikke uvanlig at såkalt «moderate» islamister, som Det muslimske brorskapet, reproduserer konspiratorisk jødehat. Terrorangrepene i Paris og København var motivert av en ekstremistisk forståelse av blasfemi og var rettet mot ytringsfriheten til satiretegnere og journalister. Men et viktig element i begge aksjoner var også sterk antisemittisme. Som vi husker ble en kosherbutikk angrepet og fire jøder drept etter massakren mot Charlie Hebdo. I København ble vaktmannen Dan Uzan drept da han sto vakt utenfor en konfirmasjon i synagogen. Det antisemittiske og ekstremistiske spøkelset hjemsøker Europa igjen. Europas nye jøder er fortsatt jødene.

Ifølge en ny rapport fra Tel Aviv-universitetet om «den globale antisemittismen i 2015» er det primært to faktorer som gjør det verre for jøder i Europa: oppslutningen om høyrepopulistiske partier og migrasjonsbølgen. Rapporten peker på en del forhold som ikke kan skyves under teppet. Det er et faktum at en betydelig andel av den rapporterte (det vil si det empirisk belagte) hatkriminaliteten mot jøder i Vest-Europa (Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Sverige, Belgia og Nederland) er begått av europeiske muslimer (altså muslimer med innvandrerbakgrunn).

Rapporten fra Tel Aviv-universitetet peker faktisk også på noe positivt. Antall tilfeller av voldelig hatkriminalitet rettet mot jøder har sunket. Imidlertid har hatytringer rettet mot jøder, særlig i sosiale medier og i nyhetsmediene, økt. Når politikere med muslimsk bakgrunn, som Kaplan og Shah, sprer useriøse påstander med antisemittisk tilsnitt, bidrar dette til å legitimere antisemittisme. Den nye muslimske borgermesteren i London, Sadiq Khan, har valgt en annen retning. Noe av det første Khan gjorde som ordfører, var å besøke en synagoge og delta i en minneseremoni (Holocaust Memorial). Khan representerer fremtidens politikere, mens Shah, Kaplan og deres høyreradikale «kolleger» tilhører fortiden. Eller burde gjøre det.

En rekke nye studier (blant annet Koopmans 2013 og Jikeli 2015) handler om hvorfor muslimer i vest-europeiske nasjoner har antisemittiske holdninger. Koopmans så på religiøs fundamentalisme i seks vesteuropeiske land. Over 9000 personer som regner seg selv som kristne eller muslimer, ble intervjuet, blant annet om påstanden: «man kan ikke stole på jøder». En del kristne sa seg enig i påstanden. Mer urovekkende er at langt flere muslimer gjorde det. Koopmans studie har blitt kritisert fordi han bare intervjuet muslimer med tyrkisk eller marokkansk bakgrunn. Dessuten passer Koopmans definisjon av fundamentalisme kanskje bedre for kristendommen enn for islam. Men funnene er viktige for å kunne bekjempe antisemittisme i vår tid. Den tyske forskeren Günther Jikeli har intervjuet 117 unge muslimske menn i sin bok European Muslim Antisemitism: Why Young Urban Males Say They Don't Like Jews (2015). Han problematiserer de vanlige forklaringene på muslimers anti-semittisme, som marginalisering og arbeidsløshet. Dette har også alltid vært forklaringen på høyreekstremisters jødehat, påpeker han – men forklaringene står ikke sterkt empirisk sett, hverken når det gjelder høyreradikale eller islamister. Ekstremister kommer fra alle samfunnslag. Jikeli mener at vi heller må se nærmere på ideologiers virkning og den ekstreme islamismens faktiske budskap. Det er relevant å peke på at negative holdninger til jøder er utbredt i en rekke muslimske majoritetsland, ifølge den amerikanske forskningsinstitusjonen PEW.

De av oss som er europeiske muslimer, må ta tak i problemet med jødehat. Det er alles oppgave at våre jødiske medborgere ikke opplever gatetrakassering, hatkriminalitet, voldelig ekstremisme og diskriminering. Fredens ring, som en gruppe norske muslimer gjennomførte i fjor, er en av mange måter å ta avstand fra jødehat på. Vi norske muslimer kan gjøre mer. La oss begynne med å bekjempe antisemittiske konspirasjonsteorier når vi snakker sammen fysisk og i sosiale ­medier. Med kunnskap kan antisemittisme bekjempes.

Mer fra Kommentar