Annonse

Annonse

00:01 - 15. januar 2016

Menn som klår på kvinner

Gjengtafsingen i Köln og Stockholm handler om kjønn, og nordmenn må ikke tro de er så mye bedre, sier forsker Mona Abdel-Fadil.

Trakasseringer: Norske kvinner ble latterliggjort da de delte overgrepshistorier under emneknaggen #JegHarOpplevd. Hvor var alle de som nå er så opptatt av kvinnene i Köln og Stockholm da, spør Mona Abdel-Fadil. Foto: Christian Belgaux

Dette er saken

  • Politiet i Stockholm lot være å offentliggjøre at jenter var blitt utsatt for sex-relaterte overgrep under festivalen We are Sthlm i fjor sommer, meldte Dagens Nyheter sist helg.
  • Både i 2014 og 2015 rapporterte politiet internt om overgrep og om at afghanske flyktninger sto bak.
  • I 2014 mottok de 18 anmeldelser, i 2015 20 anmeldelser. Mørketallene kan ifølge politiet være store.
  • Dagens Nyheters avsløring har ført til debatt i Sverige om hvorvidt kulturforskjeller er årsak til overgrepene.
  • I den tyske byen Köln har politiet mottatt 561 anmeldelser fra kvinner som ble trakassert nyttårsaften. 12 nordafrikanere etterforskes for overgrepene. Mona Abdel-Fadil forsker på kjønn, kultur og medier ved Universitetet i Oslo.

– Gjenger av menn har trakassert og antastet kvinner i Köln i Tyskland, og i flere tyske byer, og også på en festival i Stockholm i fjor sommer. Først og fremst: Bør disse hendelsene sees i sammenheng?

– Det synes jeg er veldig vanskelig å svare på. Det er et viktig spørsmål å stille seg. Det jeg tror er veldig viktig, er å finne ut om ting var organisert eller ikke.

– Hvorfor er det viktig?

– Fordi da kan man se om dette var avtalt på forhånd, om det var mer som et politisk virkemiddel. Samtidig er det utrolig stor usikkerhet om tallene: Hvor mange mennesker var involvert i overfall og voldtekter, hvor mange var tilskuere, hvor mange har gjort dette med vilje eller blitt dratt med i en flokk? Man vet det er mange mekanismer som oppstår når man er i en gruppe.

– Selv om vi ennå vet veldig lite, har svenske feminister gått hardt ut og sagt «dette er bare kjønn». Dette er et mannsproblem, ikke et kulturproblem, sier de.

– Det er et veldig, veldig viktig poeng. Dette temaet er vanskelig å snakke om, for det handler om så veldig mange ting samtidig. Ett av de viktigste temaene synes jeg er kjønn. Det er en stor tendens, i Norge, så vel som i Sverige og Tyskland og andre land, å gå ut med en sånn holier than thou-holdning, hvor man mener selv man er utrolig flink på likestilling og glemmer de store problemene man har i egne land. Bare se på kampanjen #JegHarOpplevd, tenk på reaksjonene den fikk i offentligheten. Hvor var alle disse menneskene som er så opptatt av kvinnene i Köln og Stockholm da? Dette er dobbeltmoral. Dette er den hvite manns byrde, det handler ikke om å forstå kvinnene som er utsatt for vold, men om et politisk grep hvor man er opptatt av å få ut innvandrere, få ut flyktninger.

Folk bruker denne hendelsen til å bekrefte det de allerede mente de visste: at muslimer og innvandrere fra arabiske land er søppel.

– Men jeg har problemer med den forståelsen. Seksualisert vold er åpenbart et problem i svenske og norske samfunn, men det er noe med den gjengen, at det var så mange på en gang, som omringet folk. Det føles som noe annet. Eller er det galt?

– Jeg tror ikke det er galt, men det er ulike opplevelser. Om du spør kvinner rundt deg hva de har opplevd, vil du også finne tilfeller der etnisk norske menn har omringet dem på en eller annen måte. Man må klare å ha mange tanker i hodet samtidig. Man må både se om det er noen særtrekk ved disse hendelsene, som gjør at man må ha spesielle kampanjer mot spesielle grupper, men uansett må man gå ut mot alle i samfunnet. Menn og kvinner og alle samfunnslag og aller typer etnisitet. Det er et universelt problem, i tillegg til at det kan være et spesielt problem i enkelte grupper. #JegHarOpplevd forsøkte å vise det, og så har deler av samfunnet latterliggjort den kampanjen og kalt kvinnene overfølsomme. Det tenker jeg er problematisk.

– Det er pussig – noen skrev at nå ser kommentarfeltet på Dagbladet.no plutselig ut som kvinnegruppen Ottar, alle kjempeopptatt av feminisme?

– Man må se mer kritisk på det, og se at folk bruker denne hendelsen til å bekrefte det de allerede mente de visste: at muslimer og innvandrere fra arabiske land er søppel. Det er deres grunnholdning, så får de en sånn hendelse som de klarer å koble til det – og så kritiserer de feminister for ikke å være feminister nok. Egentlig kritiserer de dem for å ikke ha samme grunnholdning, som er å si, «nå må vi få alle ut av landet». Men man kan være kritisk til det som hendte, man kan si at det er helt uakseptabelt, men samtidig si at dette handler ikke om at vi skal få alle innvandrere ut av landet.

– «Kanskje de ikke visste hvor grensene var», sa Basim Ghozlan, forstander i det Islamske forbund, til Klassekampen onsdag. Men altså, alle skjønner jo at man ikke skal omringe en dame, ta henne på puppene og ta vesken hennes?

– Men, seriøst. Det er to ting: Det ene er den gruppegreia, som er veldig skremmende, veldig voldsom og alvorlig. Samtidig er ikke det å bli tatt på puppene helt uvanlig generelt i samfunnet, dessverre. Man skulle tro at menn som er så likestilt som her hadde skjønt at det ikke er greit, men det gjør de ikke alltid. Det er derfor man må vite så mye mer om hva som har skjedd her.

– Tysk politi trakk frem begrepet taharrush gamea for å forklare det som har skjedd. Hva er det?

– Taharrush er seksuell trakassering, gamea betyr i gruppe. Jeg tenker at ja, man kan godt bruke det som et begrep. Problemet er at det viser til Tahrir-plassen for mange, og det var en helt annen situasjon.

– Hva skjedde på Tahrir?

– Det er en lang historie i Egypt med seksualisert vold som et politisk maktmiddel og våpen. Og på Tahrir under den arabiske våren skjedde det under tre ulike ledere, både under Mubarak, og under Mursi, og nå under Sisi. De som er imot regimet, bruker det for å si at regimet ikke klarer å beskytte våre kvinner, de må vekk. I Egypt har man god grunn til å tro at dette bestilt, enten av regimet, for at man skal kunne stramme inn med sikkerhetsstyrker, eller av opposisjonen. Det kan man se som en parallell, at personer som er mot innvandring bruker disse hendelsene på samme måte som i Egypt.

– Men du tror det begrepet kan ha vært i hodene på de som begikk overgrepene i for eksempel Køln?

– Det kan jeg ikke si noe om, men hele poenget mitt er at man ikke vet om dette var planlagt eller en gruppedynamikk. Vi vet at folk oppfører seg annerledes i flokk. I Egypt vet man med ganske stor sikkerhet at disse angrepene var bestilt, det er hired thugs som går inn i folkemasser og antaster. Jeg tror ikke dette i Köln og Stockholm er kjøpt og betalt – derfor er det ikke sammenliknbart. Det er jo ganske vanlig i mange land der det er vanlig med seksuell undertrykking, kombinert med dårlige økonomiske utsikter, at det er større grad av antasting og vold.

– Da er man jo over i en kultur­forklaring?

– Jo, men mitt poeng er at det ikke kan forklares bare med kultur, med én region. Det jeg beskriver gjelder på tvers av hele verden. For eksempel er det mye vold i hjemmet blant arbeidsledige irske menn. Man kan ikke si at dette gjelder bare Midtøsten, man må se på det som et universelt trekk.

– Kilder i svensk politi sier de unnlot å fortelle om dette, fordi de ikke ville risikere at det førte til økt fremmedfrykt. Det må jo sies å være tidenes mest feilslåtte strategi?

– Ja, det var veldig, veldig uheldig. Og problemet er at alt de kommer med nå, er utroverdig. Og det er jo helt krise. Det er igjen en parallell til Midtøsten: I protestene mot Mubarak i Egypt rapporterte statlig tv hele tiden at det ikke var noen mennesker på Tahrir. Dette er jo ikke statsdrevet, men det er utrolig uheldig å havne i en situasjon der man kan sammenliknes med undertrykkende regimer når det gjelder statspropaganda. Det blir veldig vanskelig å gjenvinne den tilliten.

– Har tillitsproblemet strukket seg inn i Norge, til norsk politi?

– Jeg tror at de miljøene som allerede er skeptiske til innvandrere, er pirret til å tenke slik. Problemet med konspirasjoner er at du aldri kan motbevise dem: Alt du sier mot en konspirasjon, blir tatt til inntekt for at det virkelig er en konspirasjon. Når denne typen hendelser skjer, tror jeg det bare er med på å blusse opp den forståelsen: Det var det jeg sa.

 

Les også Thomas Hylland Eriksen: «Jo, det har noe med kultur å gjøre»

Annonse