Annonse
00:00 - 18. september 2015

Lyset er bare fravær av mørke

Med den språklige treffsikkerhet hun på sitt beste besitter, er det underlig at Merethe Lindstrøm gir ulne og gåtefulle begreper så mye vekt som hun gjør.

Mørket: Det eksistensielle mørket hviler like tungt over denne romanen som de øvrige bøkene til Merethe Lindstrøm. Foto: André Løyning
Annonse

Man behøver ikke lese mange setningene i en novelle eller en roman av Merethe Lindstrøm for å forstå at man er i stilistisk svært kapable hender. Selv om det billedrike språket også utmerker seg i novellesamlinger som Gjestene (2007) og den Nordisk Råd-vinnende romanen Dager i stillhetens historie (2011), har det i mine øyne fått en helt ny intensitet med årets roman, Fra vinterarkivene, den første hun utgir etter at hun – i likhet med Anne Oterholm – har forlatt sitt mangeårige forlag til fordel for Oktober. Et piano beskrives med føtter som «stikker ut med gullsandaler». For et dødt dyr i skogen var livet «en drakt som var på, og nå er den av». Evnen til slike sterke formuleringer er og blir en sjeldenhet.

Fortellingen i denne nye romanen legger de faste lindstrømske temaene – den vanskelige kommunikasjonen mellom mennesker som lever sammen, det skjøre avhengighetsforholdet mellom foreldre og barn, den nærmest arvesynd-aktige betydningen av fortidens feilgrep – i pennen på en forteller som deler forfatterens navn. Leseren har ingen grunn til å mistro at dette er en sterkt selvbiografisk roman. Fattigdommen hun og mannen har levd under, hans rusmisbruk, de vanskelige foreldrene deres: Lindstrøm ser med dette ut til å legge sitt litterære materiale på bordet i et dristig og sårbart take it or leave it.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse