Annonse
00:00 - 10. januar 2020

Skinndemokrati i sykehusutbyggingen

Kulturminnene på Gaustad er i fare. 

Gaustad: Vår konklusjon var at Helse Sør-Østs foretrukne alternativ vil slå svært negativt ut for både det fredede Gaustad sykehus og for andre kulturminner på stedet, skriver Alma Oftedal om konsekvensutredningen hun var fagansvarlig for. Foto: Svein Nordrum / NTB scanpix
Annonse

Er de demokratiske prosessene ivaretatt i forbindelse med sykehusutbyggingen i Oslo? I debatten i Morgenbladet i høst kan man lese at Høyre-politiker Michael Tetzschner har advart mot demokratiske blindsoner og at samfunnsforsker Rune Slagstad mener at prosessen viser at Norge kan være på vei mot postdemokratiet. Helseminister Bent Høie avviser begge innspillene, Tetzchners med at «det er ikke udemokratisk selv om man ikke får det som man vil», og Slagstads med at han er for dårlig informert. Men hva er egentlig Høies definisjon på en demokratisk prosess? Mener han at dersom saksbehandling, utredninger, høringer og politisk behandling er utført i henhold til lover og forskrifter, så er prosessen demokratisk? Det mente i hvert fall jeg, inntil jeg oppdaget den demokratiske blindsonen som ligger i konsekvensutredningssystemet.

Jeg var inntil i høst fagansvarlig for en av konsekvensutredningene som lages i forbindelse med reguleringsplanen for sykehusutbyggingen, i regi av konsulentfirmaet Rambøll. Vi var et høyt kvalifisert team som vurderte hvilke konsekvenser en utbygging på Gaustad ville få for gamle og nyere kulturminner i området. Vår konklusjon var at Helse Sør-Østs foretrukne alternativ vil slå svært negativt ut for både det fredede Gaustad sykehus og for andre kulturminner på stedet. Sykehusbygg – helseforetakenes utbyggingsorgan – prøvde i løpet av utredningsprosessen å få oss til å «mildne» vår dom. Det er ikke noe galt eller uvanlig i dette, og konsekvensutredninger blir ofte bedre og mer nyanserte når de har vært gjennom noen runder med motforestillinger. Det var først da vi kom til det punket vi sa at konklusjonen ikke kunne «mildnes» mer, at blindsonen ble tydelig: Da avsluttet nemlig Sykehusbygg samarbeidet med oss. Konsekvensutredningsrapporten ble deretter endret slik at konklusjonen var mindre i konflikt med Helse Sør-Østs «målbilde». Så ble den utgitt i et annet firmas navn.

Slagstad nevner en tilsvarende hendelse tidligere i sykehusplanleggings-prosessen: Konsulentfirmaet Opak/Metiers rapport satte «spørsmålstegn ved realismen» i forslaget om å nedlegge Ullevål og bygge nytt gigantsykehus på Gaustad. Dette var for kritisk, og det ble derfor innhentet en ny evaluering fra et annet firma, skriver Slagstad. Det ble deretter sett bort fra kritikken som også fantes i den nye rapporten. Man kan selvfølgelig innhente vurderinger fra flere konsulenter i en så omfattende sak, men når det gjøres for å få frem de konklusjonene utbygger ønsker, er det noe som skurrer. Vi har et demokratisk problem når det ikke er uavhengige vurderinger, men tvert imot utredninger med bestilte konklusjoner som ligger til grunn for de politiske beslutningene. På Gaustad kan det føre til at politikerne vedtar noe som vil ødelegge deler av vår felles kulturarv, uten å være klar over det.

Alma Oftedal

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 10 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse