I Morgenbladet 11. november forsvarer riksarkivar Inga Bolstad omorganisering av arkivetaten: Lagring av elektroniske data er en presserende oppgave som krever at etaten omorganiseres. Etaten er med riksarkivarens ord «nødt til å rigge etaten mer hensiktsmessig». Omorganiseringen var tenkt å gå i ekspressfart, men 19. november brøt fagforeningene forhandlingene.
20. november lovet Kulturministeren at inntil Stortinget har behandlet saken, vil nåværende organisering i arkivverket videreføres. Riksarkiv, de åtte statsarkivene og Samisk arkiv får eksistere inntil videre. Det er beroligende og gir samtidig rom for innspill. Mye trengs å oppklares. I Morgenbladet 11. november skriver riksarkivaren at omorganisering skal «forbedre våre arbeidsmetoder for å ivareta både forvaltningens og brukernes behov». Da er det merkelig at brukerne i så liten grad er blitt hørt.
Vårt håp er at lagring av elektroniske data ikke legger premissene for organiseringen av arkivverket slik at andre oppgaver må vike.
Som representanter for læresteder og forskningsmiljøer i Norge er vi bekymret for om riksarkivaren ser helheten i ansvaret hun har for å forvalte nasjonens hukommelse. Vi har full forståelse for at lagring av elektroniske data er en stor oppgave, men denne ene oppgaven ser ut til å ha fått styre hele prosessen. Det har foregått uten at universiteter og høyskoler er trukket inn.
Planer om en så stor og omfattende strukturendring bør diskuteres med fagmiljøer fra hele landet. Ulike alternativer for hvordan sikre eksisterende oppgaver og løse lagring av elektroniske data bør presenteres. Konsekvensene av å ta de store nye løftene med omfattende IT-prosjekter innenfor dagens økonomiske rammer bør belyses.
Betyr dette stengte lesesaler? Reduserte åpningstider? Betalingstjenester for ordinære bestillinger? (Jfr. Bolstad i Morgenbladet 11. november om oppstart av «en utredning om betalingstjenester fordi vi, som samfunnet for øvrig, trenger å se på alternative finansieringsmodeller».)
Prioritering av IT-medarbeidere når nye folk skal ansettes? (Jfr. Bolstads uttalelse i Forskerforum 13. november på spørsmål om stillinger skal kuttes: «Nei, men vi vurderer kva kompetanse vi treng når noko blir ledig. Vi har for lite kompetanse på å handtere digitalt skapt materiale.»)
Fra vårt synspunkt er alle former for betaling for bruk av nasjonens kildemateriale uakseptabelt både av faglige og demokratiske grunner, og bør skrinlegges. Som lærere og forskere planlegger vi med sikte på at arkivene er tilgjengelige, og at studenter og forskere møter kompetente arkivmedarbeidere med historisk og språklig innsikt som kan gi råd og hjelp.
Bekymringen vår gjelder særlig de eldre arkivene. Arkivene forvalter de eldste dokumentene vi har i landet, og kunnskap i latin og norrønt er nødvendig for denne oppgaven. De siste to årene har de språkmektige medarbeiderne som har gått av for aldersgrensen, ikke blitt erstattet. Per dags dato er det tre personer ansatt i arkivverket som har denne kompetansen. Omorganisering har vært brukt som argument for stillingsstopp.
Det tyder på at riksarkivaren ikke forstår hvor prekært et slikt ledd i en kunnskapskjede er: Vitenskaplige kildeutgivelser av våre eldste dokumenter i serier som Norges gamle love og Diplomatarium Norvegicum startet opp tidlig på 1800-tallet. Lærde utgivere formidlet kunnskap som stadig nye studenter har fått del i.
Utgiverarbeidet pågår fortsatt. Nye prosjekter starter opp: Nå skal håndskriftsvariantene av Magnus Lagabøtes Landslov fra 1274 tolkes. Men riksarkivets medvirkning til denne typen utgivelser er høyst usikker: Hvorfor? Seksjon for kildeutgivelser i riksarkivet er redusert til et minimum. Kjeldeskriftkommisjonen, som skal gi riksarkivaren råd og være overordnet prioriteringsorgan, rår ikke over noe budsjett. Det lille som er avsatt til publikasjoner, dekker heller ikke utgivelsen av igangsatte prosjekter.
Med de politiske initiativene sist uke har omorganiseringen i arkivverket fått en tenkepause. Vårt håp er at utfordringene med lagring av elektroniske data ikke legger premissene for organiseringen av arkivverket slik at andre oppgaver må vike. Vi håper at kompetansen til å forvalte de eldre arkivene igjen blir forsvarlig.
Informasjon om omorganiseringen har hittil vært vanskelig å få tak i. Verken mandat, dato for beslutninger eller konsekvensutredning har vært offentlig tilgjengelig. Med de politiske beslutningene som nå er tatt, håper vi dette endres.
Hilde Sandvik, Hilde Gunn Slottemo, Marie Smith-Solbakken, Ida Bull, Marit Halvorsen, Erik Opsahl, Gudlaug Nedrelid, Arne Solli, Kristel Zilmer, James E. Knirk, Odd Einar Haugen, Bjørg Dale Spørck, Gunnar Ketil Eriksen er medlemmer og varamedlemmer i Kjeldeskriftkommisjonen.