Etter 869 sider retningsløs kjæling for konspirasjonsteorier sitter man igjen med ett eneste spørsmål til Sigmund Jensens nye roman: Hvorfor i all verden ble den utgitt?
Hvorfor skal romanen la seg begrense til ett språk, ett sted, en tid, når historien ikke gjør det? Jeg har egentlig ikke skrevet en roman, jeg har flettet en, sier Péter Nádas.
Ikkje bare er det å skriva i seg sjølv ei manifestering av energi og tillit til kommunikasjonen. Utruleg mykje god litteratur er fylt av glede, handlar om glede.
Ingen kommentarer