Etter 869 sider retningsløs kjæling for konspirasjonsteorier sitter man igjen med ett eneste spørsmål til Sigmund Jensens nye roman: Hvorfor i all verden ble den utgitt?

Tro det eller ei:
Kanskje ble Den store amerikanske romanen skrevet av en kvinne?

– Vår litteraturhistorie er bygd på en haug av kvinnelik, sier den svenske forfatteren Mara Lee. Selv vil hun prøve noe nytt i hver bok.

Geir Nummedal har skrevet en upretensiøs roman om studenttilværelse, selvmord og en ung manns unnfallenhet.

Når Syphilia Morgenstierne skriver anarkistenes verdenshistorie handler det om den spanske revolusjonen – ikke den spanske borgerkrigen.

Hvorfor skal romanen la seg begrense til ett språk, ett sted, en tid, når historien ikke gjør det? Jeg har egentlig ikke skrevet en roman, jeg har flettet en, sier Péter Nádas.

Petrusjka-serien gjør sitt beste for å leve opp til ideen om den viltvoksende, barokke russiske litteraturen.

Hvorfor gjør de ikke mer ut av heltehistoriene fra Utøya i Norge?

Bill Bryson er en av verdens mest respekterte sakprosaforfattere. Få behersker digresjonen som ham.

Med pornografiske dikt på enderim vil metrikkekspert Christian Refsum fylle et hull – unnskyld ordspillet – i norsk poesi.

Fransk poesi er langt fra så vanskelig eller ensidig som ryktet tilsier.

Kulturkritikk eller underholdning? Kirsten Hammans Se på meg oppsummerer samtidskulturens fascinasjon for det pinlige, trivielle og flaue.

Per Egil Hegges kritikk av rettspsykiatrien er merkelig, underholdende, velformulert – og ikke så lite retthaversk.

Ikkje bare er det å skriva i seg sjølv ei manifestering av energi og tillit til kommunikasjonen. Utruleg mykje god litteratur er fylt av glede, handlar om glede.

Hemmelige lydopptak av tyske soldater viser hvordan psykisk normale mennesker blir villige til å utføre de verste grusomheter.

Syndiker innhold