Alarm i arkivet? Ja, så absolutt!

En skikkelig høy og skingrende en. Et ordentlig varsku for arkivenes fremtid, det trengs. Men ikke av årsaker som fremkom i artikkel i Morgenbladet fredag 6. november, der artikkelforfatterne fremstilte den pågående prosessen i Arkivverket som årsaken til at varselklokkene må ringe for nasjonens hukommelse. Nei, det er helt andre forhold som gjør at vi i Arkivverket er bekymret, og det er det helt nødvendig at jeg som riksarkivar rydder opp i.

Det norske samfunnet står foran massive utfordringer når det gjelder bevaring av digital informasjon. Kommunikasjon mellom det offentlige og borgere skjer stort sett digitalt, enten det dreier seg om barnehageplass, skoletilbud, pensjon, økonomiske ytelser eller annet. Mens vi tidligere produserte og tok vare på dokumentasjon i papirform, en mer kontrollerbar strøm av kommunikasjon i konkret form, produserer og lagrer vi nå den samme informasjonen digitalt. Dette skjer på langt mer flyktige og ukontrollerbare plattformer og medier, enten det er i skyen, i vår egen e-postboks, på vår egen smarttelefon eller i et fagsystem. Den teknologiske utviklingen skaper store utfordringer for de institusjonene som er etablert for å ta vare på informasjonen til offentlig og privat sektor, nemlig arkivene.

Arkivverkets oppdrag er påse at samfunnets bevaringsverdige arkiver blir sikret, bevart og gjort tilgjengelige. Alle leddene i dette oppdraget er like viktige, men de største utfordringene i dag er knyttet til at oppgaveløsningen i offentlig sektor skjer digitalt. Vi er bekymret for om den digitale informasjonen blir sikret og bevart.

Arkiver har som primærformål å støtte opp under virksomhetens prosesser og bidra til å oppnå virksomhetens mål. Dette er like viktig om virksomheten er Klepp kommune, NRK eller Statsministerens kontor. Arkivverkets rolle er å stille med rammebetingelsene som muliggjør at alle får arkivert og bevart det de skal. Vi skal i tillegg sørge for best mulig tilgang til avleverte arkiver. For at vi skal klare å møte begge disse utfordringene er vi nødt til å rigge etaten mer hensiktsmessig. Vi ønsker gjennom en omorganisering å forbedre våre arbeidsmetoder for å ivareta både forvaltningens og brukernes behov.

Samtidig vil vi at arkivene skal bli mer brukt, og imøtegår forventningene i samfunnet om å finne «alt» tilgjengelig på nett. Det vil ikke dermed si at vi skal forringe dagens gode tjenestetilbud knyttet til papir. Tvert imot. Våre brukere, om det er en forsker, student, journalist eller borger, vil høste godt av vår digitale satsing på tilgjengeliggjøring, selvbetjening og brukertjenester. Vi er opptatt av gratisprinsippet. Samtidig er vi nå i startfasen på en utredning om betalingstjenester fordi vi, som samfunnet for øvrig, trenger å se på alternative finansieringsmodeller. Ingen beslutninger er tatt.

Vi ønsker velkommen en offentlig debatt om arkivenes funksjon og rolle i et demokratisk samfunn.

Inga Bolstad er riksarkivar.