Maria Magdalena ble ikke «skrevet ut av fortellingen».

RELIGION

I sitt tilsvar til meg i Morgenbladet 3. oktober fastholder Kristin Brandtsegg Johansen sine to påstander om Maria Magdalenas skjebne i kirken: Hun ble anonymisert og «skrevet ut av fortellingen». Og hun ble utsatt for en svertekampanje ved – feilaktig – å bli identifisert med den anonyme synderinnen i Simons hus.

Jeg mener fortsatt at begge påstandene er historisk feilaktige, hvis det er tekstenes bilde av Maria Magdalena vi snakker om. Gjennom lesning av noen av pave Gregors tekster om henne ble jeg overbevist om at den ofte gjentatte påstand om hans sverting av Maria som synderinne totalt bommer på Gregors intensjon og mening. Det som kan få meg på andre tanker, er at noen påviser at jeg tar feil i så måte. Jeg mener også fortsatt at middelalderlegendenes bilde av Marias rolle motsier tanken om en anonymisering og usynliggjøring.

Men la meg komme Brandtsegg Johansen i møte på et annet punkt. Jeg mener selv at kirken med all rett kan kritiseres for at den ikke i sin egen praksis fulgte opp det vakre bildet av Maria som disse legendene tegnet. I dem ble hun portrettert som apostel, forkynner og kirkegrunnlegger. Kirkens egen praksis overfor kvinner tegnet et helt annet og mindre vakkert bilde. Der tror jeg vi er enige.

Oskar Skarsaune
Prof. em. i kirkehistorie