Ina Roll Spinnangr og Andreas Wahl Blomkvist anbefaler i kronikken «La oss overgå Portugal i ruspolitikken» å liberalisere norsk ruspolitikk. Politisk er det massiv støtte for et skifte i ruspolitikken, bort fra dagens kriminaliserings- og forbudspolitikk. Spørsmålet er hvor langt vi skal gå. Alle er enige i at helseproblemer hører hjemme i helsevesenet og at behandling er bedre enn straff for mennesker med rusproblemer.
De fleste brukere har ikke avhengighetsproblemer, men et urovekkende potensial for å utvikle det. Omfanget av somatiske og psykiske helseskader knyttet til rus er godt dokumentert, men vi vet også at mange bruker stoff rekreasjonelt, uten å få problemer. Vi må anta at holdningen om at bruk av cannabis er som å drikke øl, vin eller sprit, vil bli vanligere gjennom en legalisering. Men fordi legalisering da også kan føre til flere brukere, vil også flere ha potensial for å utvikle avhengighets- og helseproblemer.
Dersom vi skal akseptere bruk, må omsetningen skje i kontrollerte former, underlagt kvalitetskontroll. Det kan være fornuftig, men ikke for alle typer ulovlige stoffer. Enkelte typer narkotiske stoff er så helseskadelige at de ikke kan tillates. Tanken om en full liberalisering bryter med behovet for å kontrollere omsetting av helseskadelige stoffer. Samtidig er vi nødt til å forholde oss til at mange, til tross for åpenbare skadevirkninger, velger å bruke dem. Det krever at vi finner den vanskelige balansegangen mellom å akseptere bruk og omsetting innen visse rammer.
De fleste brukere har ikke avhengighets-problemer, men et urovekkende potensial for å utvikle det.
Omsetningen av narkotiske stoffer er en omfattende illegal økonomi. Selv om vi med en legalisering kan få bedre kontroll på deler av dette, får vi neppe bukt med all omsetning av ulovlige stoffer. Fordi forbud og reguleringer har liten hensikt dersom de ikke håndheves godt nok, må vi være selektive. Hvis ikke vil det undergrave respekten for lovverk og reguleringer. Til nå har vi valgt å regulere alkohol og tobakk som lovlige midler, selv om begge deler er helseskadelige. Spørsmålet er både hvilke midler som skal plasseres sammen med de lovlig omsatte giftene, og hvordan vi skal regulere og kontrollere omsetningen.
Straff fungerer ikke, og tvang er et dårlig utgangspunkt, konkluderer Spinnangr og Blomkvist. Begge deler har klare begrensninger, men det er ingen løsning å forkaste disse tiltakene totalt. I stedet må Norge, Portugal og andre land utvikle felles strategier for kontrollert omsetting. Vi lever i en verden med omfattende kontakt på tvers av landegrenser, som vi må ta konsekvensen av.