Ekstrem tildeling

Var forberedt: Georg Fredrik Rieber-Mohn er hjemme på Ringerike, mens debatten raser om Fritt Ords støtte til en kontroversiell islam-kritiker. – Vi visste at dette ville skape debatt, sier han. Foto: Siv Dolmen
Var forberedt: Georg Fredrik Rieber-Mohn er hjemme på Ringerike, mens debatten raser om Fritt Ords støtte til en kontroversiell islam-kritiker. – Vi visste at dette ville skape debatt, sier han. Foto: Siv Dolmen

Ytringsfriheten er mest interessant i ytterkantene, mener Fritt Ords styreleder Georg Fredrik Rieber-Mohn.

Fakta

Dette er saken

Stiftelsen Fritt Ord gir 75 000 kroner til Peder Are Nøstvold Jensen, kjent som bloggeren Fjordman, for å skrive bok. Fjordman ble lest og sitert av terrordømte Anders Behring Breivik før angrepene 22. juli 2011. Bokprosjektet «Witness to Madness» handler om Jensens syn på Breivik-saken. Tildelingen er både blitt hyllet og sterkt kritisert.

«Korrektheten er den største faren for ytrings­friheten.»

– Dere får mye kritikk for støtten til Peder Are Nøstvold Jensen, kjent som bloggeren Fjordman. Kritikerne bruker ord som gift, hat og ekstremisme om Jensens meninger. Hvorfor mener du at han bør få penger for å gi ut bok?

– Det var en vanskelig avgjørelse som voldte tvil i styret. Under normale omstendigheter ville dette vært en grei innvilgelse av støtte til et bokmanuskript. Det som gjorde saken vanskelig, var at søkeren tidligere hadde markert seg med meget sterke høyreradikale synspunkter og ekstreme ytringer som vi alle i styret tar sterk avstand fra. Det var jo ikke disse ytringene vi skulle støtte, men mange kunne komme til å identifisere bokprosjektet med personens tidligere synspunkter. Det var ikke noe spesielt oppsiktsvekkende eller ekstremistisk eller sterkt krenkende i de enkelte kapitlene vi har lest, og det er på det grunnlaget vi avgjorde tildelingen. Vi har ikke vært i tvil om innholdet i det vi fikk forelagt. Vi mener det har en verdi for demokratiet og debatten i det norske samfunnet at denne mannen får fremstilt sin sak i helhet, så lenge det er uten krenkelser. Det vil også være av stor verdi om vi får en debatt om hva Jensen egentlig står for, at man får ham frem i åpent terreng og at alle som ønsker å angripe ham, får anledning til det.

– Dere utsatte behandlingen i flere måneder, hvorfor?

– Det er forskjellige grunner, også praktiske. Men det var en vanskelig sak som krevde ytterligere overveielse, og vi ba om mer materiale for å kunne vurdere den nærmere.

– Hvilke argumenter hadde dere mot å gi støtte?

– Det er et 22. juli-traume i Norge, som vi må ta hensyn til. Når det er mennesker i dyp sorg, som mener Jensen er medansvarlig, visste vi at dette ville vekke voldsomt sterke følelser, og at vi ville bli uthengt som om vi støttet hans ekstreme, høyreradikale synspunkter. Hvilket er urimelig og uriktig, men vi visste at det måtte komme. Og vi måtte tenke på konsekvensene for den stiftelsen vi har ansvar for.

– Jensens ord har inspirert Anders Behring Breivik. AUF-leder Eskil Pedersen mener tildelingen er forkastelig, og sier Fritt Ord «gir mikrofonstativet til homsehatere og rasister». Snorre Valen fra SV sier at tildelingen er en hån mot ofrene for 22. juli-terroren. Forstår du dem?

– Det er jo ikke det han får støtte for fra oss. Skal mannen altså være fratatt ytringsfrihet i andre sammenhenger fordi han en gang tidligere eventuelt har vært inspirator for Breivik? Fritt Ord har ikke noen sterke meninger om det ene eller det andre, men et overordnet mål: Å vurdere hva som tjener ytringsfriheten i samfunnet. Det er en vanskelig avveining, og da kommer man ut i situasjoner hvor enkelte åpenbart vil føle seg krenket ved en pris vi gir eller en pengetildeling.

– Mener du at dere har tatt hensyn til 22. juli-traumet?

– Ja, vi lot tvilen vi hadde, komme ytringsfriheten til gode.

– Var det en enstemmig beslutning å gi Jensen støtte?

– Det var det. Hvem som på et visst tidspunkt var mot og for, vil jeg ikke uttale meg om.

– Når tvilte du mest på om du skulle gi Peder Jensen støtte?

– Jeg kan bare si at jeg var en av tvilerne. Det er en prosess der man diskuterer frem og tilbake.

– Dere berømmes av andre som modige for å løfte ham frem fra bloggene. Men Jensen er allerede synlig på nettet og i avisspaltene. Forstår du dem som sier at han får nok plass i offentligheten?

– Ja, det var også et argument som vi drøftet i styret. Han har enkeltinnlegg i avisene, men vi mente at det var av verdi å få en offensiv og helhetlig fremstilling av hans syn på Breivik og norske medier.

– Kan dere garantere for at resten av boken ikke blir støtende eller ekstremistisk?

– Det kan vi ikke. Men vår støtte er ikke til innholdet i den endelige boken. Vi mener at prosjektet er støtteverdig, vi går ikke god for noe innhold. Vi vet jo ikke egentlig hva innholdet i boken blir til slutt.

– Hvor stort ansvar har Fritt Ord for innholdet i boken?

– Vi har intet ansvar for den endelige utformingen.

– Jensen har publisert en tekst på snaphanen.dk, som han skriver danner grunnlaget for boken hans. Der kommer han med beskyldninger om løgn mot navngitte personer, blant annet VG-journalister. Er det greit?

– Det kjenner jeg ikke til, og kan ikke kommentere. Det var ikke noe av det i det materialet vi fikk tilsendt.

– Hvis det kommer påstander mot navngitte personer i boken, er det noe dere kan stå inne for?

– Nei, vi står ikke inne for noe i den boken. Vi tar stilling til manusutviklingstøtte på det grunnlaget som forelå da vi behandlet søknaden.

– Så boken kan ta en helt annen retning etter at dere har gitt støtte?

– Ja, men i så fall vil det smake av et slags lureri, at man gir inntrykk av én bok, og så skriver man en helt annen bok. Det vil vi merke oss, for å si det slik.

– Kan det på noe tidspunkt være aktuelt å trekke tilbake støtte som er gitt?

– Det vil jeg ikke si noe om nå. Men hvis støtten er gitt, og pengene brukt, så er det vel liten mulighet for det.

– Det at Fritt Ord gir støtte til en bok, gir det et slags godkjentstempel?

– Nei. Vi har gitt støtte til mange bøker hvor vi i utgangspunktet har vært uenige i intensjonen. Vi gir støtte likevel fordi vi mener at det er synspunkter som i henhold til ytringsfriheten kan bidra til norsk debatt. Vi har ikke noen synspunkter på innholdet i boken. Men passer på at den holder en viss kvalitet og er innenfor visse etiske rammer.

– Hvor går grensen for hva som innenfor de etiske rammene?

– Meget vanskelig å si. Men den ekstreme bloggvirksomheten til Jensen, hvor han skriver om deportasjon av muslimer, at Arbeiderparti-politikere er nærmest forrædere og at vi er i en borgerkrigslignende situasjon der man bør ha bevæpning, er hinsides det vi tror har noen verdi i en debatt.

– Så lenge det ikke kommer med i boken, er den altså uproblematisk?

– Ja. Gjentar han det, bryter han med de premisser vi har gitt, tildelt penger på.

– Du sier at Fritt Ord ikke har noen formening om innhold. Likevel stilte dere spørsmål ved om det var klokt å invitere holocaust-fornekteren David Irving til Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2008?

– Jeg vil ikke trekke paralleller til den saken, og jeg vil heller ikke kommentere den. Den hadde mange andre sider enn denne saken. Vi hadde ikke fått noen ny søknad om støtte, og saken ble aldri behandlet i Fritt Ords styre.

– Det er ikke første gang Fritt Ord står bak en kontroversiell tildeling, blant annet fikk homokritiske Nina Karin Monsen Fritt Ords pris. Er ytringsfriheten mest interessant i ytterkantene?

– Som regel utfordrer ytringsfriheten oss i første rekke med uttalelser som vi er sterkt uenige i. Nå kan vi si at store deler av den ekstreme bloggvirksomheten til Fjordman for noen år tilbake, før Breivik, er til dels så avskyelig at det ikke er noen mennesker som ville finne på å si at ytringsfriheten forplikter oss til å støtte dem. Men mange ytringer som vi sterkt misliker, må vi passe på at vi gir et vern i samfunnet vårt. At de kommer frem, har Fritt Ord følt som en oppgave. Korrektheten er den største faren for ytringsfriheten. Altså hele det politiske konsensussnakket.

– Er det andre grenser for hva dere støtter med priser enn pengetildelinger – kunne Jensen fått Fritt Ords pris?

– Nei. Det er veldig forskjellige kriterier. En pris henger veldig høyt, der tar vi en samlet vurdering av ytringene. Vi ser etter uredde ytringer med et høyt nivå.

– Du har vært høyesterettsdommer. Hvordan har det påvirket ditt syn på ytringsfriheten?

– Både som riksadvokat og høyesterettsdommer har jeg vært engasjert i spørsmål om ytringsfrihet. I én sak sto jeg alene om å forsvare ytringsfriheten i Høyesterett og fikk medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

 

ik@morgenbladet.no