Livsløgndetektoren

Fortsatt feminist: – Feminismen i dag er litt sånn retten til å spise kake når man vil, sier samfunnsforsker Kari Skrede. Hun har brukt en hel karriere på å forske på norske kvinners livsløp, og fastslår at de fortsatt går for likestilling light.
Fortsatt feminist: – Feminismen i dag er litt sånn retten til å spise kake når man vil, sier samfunnsforsker Kari Skrede. Hun har brukt en hel karriere på å forske på norske kvinners livsløp, og fastslår at de fortsatt går for likestilling light.

En av fire menn får ikke barn, og høyt utdannede menn resirkuleres. Kari Skrede (70) dykker ned i tørre tall og forteller oss hva som foregår på kjønnsmarkedet.

Vi skal straks snakke med samfunnsforsker Kari Skrede om kjønnssegregering, likestilling light og resirkulering av menn – et begrep hun faktisk har funnet opp for å beskrive hvordan en gruppe høyt utdannede norske menn får flere kull med barn, fordi kvinner velger seg «pent brukte» menn med barn fra før, samtidig som en gruppe mer ressurssvake menn velges fra. Men la oss starte med et av forskerens favorittord: Kohort, opprinnelig brukt om de som marsjerer i takt i en romersk hæravdeling, nå et av demografiens viktigste begreper, brukt om alle dem som deler fødselsår eller en annen viktig begivenhet, for eksempel året de gifter seg.

– De som er født i et bestemt år marsjerer i takt. De har opplevd signifikante begivenheter på samme stadium i livsløpet. Noen ganger er dette veldig dramatiske begivenheter, sier Skrede.

Få andre samfunnsforskere vet mer om de demografiske trendene i Norge de siste 100 årene. Gjennom et helt forskerliv har hun sporet endringene i måten vi lever livene våre på, fra fødsel til død, gjennom krig og kvinnefrigjøring: Hvor lenge vi studerer, når vi gifter oss, hva vi jobber med, hvor mange barn vi får, når vi får dem, og hvem vi får dem med – beskrevet gjennom statistikk.

Fra slutten av 1970-tallet var hun med på å bygge opp kvinneforskningsfeltet i Norge. Nå jobber hun som forsker ved Statistisk sentralbyrå, ved siden av pensjonisttilværelsen. Denne måneden, like før Norges befolkning bikker fem millioner, fyller hun 70, og ser tilbake med forskerblikk.

 

Kvinne for sin kohort. – Jeg er født under krigen, og pleier å si at jeg egentlig er et utsatt barn fra 1930-årene. Da var det veldig lav fruktbarhet, sier Skrede.

Den hvithårede kvinnen har akkurat sunket ned i den dype lenestolen ved Palmen Restaurant på Grand Hotel i Oslo, og begynner straks å snakke om 1942-kohortens kjennetegn. Slik glir hennes egen person inn og ut av forsk-ningsformidlingen, idet Skrede sporer samfunnsendringene i Norge gjennom beretningen om sitt eget liv, som startet i et lærerhjem på Faleide utenfor Stryn:

– Det jeg har til felles med andre fra min kohort er at vi var barn i de aller første årene av etterkrigstiden, med rasjonering og vareknapphet. Vi vokste opp med nokså tradisjonelle kjønnsroller. Det var den perioden jeg pleier å kalle den gylne tiden for husmormodellen, de aller fleste av oss hadde hjemmearbeidende mødre. Men jeg tilhører samtidig en kohort hvor man begynte å oppmuntre jenter til å ta utdannelse, sier hun.

– Har du en favorittkohort?

Hele denne artikkelen kan du lese i papiravisen, eller ved å opprette et nettabonnement på Morgenbladet.no.

Du kan kjøpe Morgenbladet som e-avis her for kr 35,-.

Er du abonnent? Logg inn for å lese resten av artikkelen
Logg inn med e-postadresse og kundenummer