Livsløgndetektoren

Fortsatt feminist: – Feminismen i dag er litt sånn retten til å spise kake når man vil, sier samfunnsforsker Kari Skrede. Hun har brukt en hel karriere på å forske på norske kvinners livsløp, og fastslår at de fortsatt går for likestilling light.
Fortsatt feminist: – Feminismen i dag er litt sånn retten til å spise kake når man vil, sier samfunnsforsker Kari Skrede. Hun har brukt en hel karriere på å forske på norske kvinners livsløp, og fastslår at de fortsatt går for likestilling light.

En av fire menn får ikke barn, og høyt utdannede menn resirkuleres. Kari Skrede (70) dykker ned i tørre tall og forteller oss hva som foregår på kjønnsmarkedet.

Fakta

Kari Skrede

Født 1952 på Faleide.

Utdannet sosialøkonom. Forsker og direktør ved Institutt for sosialforsk-ning (senere Nova) fra 1970 til 1995.

Tilknyttet Statistisk sentralbyrå som forskningssjef og forsker siden 1995, med arbeidsfeltet demografi og levekårsforskning.

Fyller 70 år tirsdag 21. februar.

Vi skal straks snakke med samfunnsforsker Kari Skrede om kjønnssegregering, likestilling light og resirkulering av menn – et begrep hun faktisk har funnet opp for å beskrive hvordan en gruppe høyt utdannede norske menn får flere kull med barn, fordi kvinner velger seg «pent brukte» menn med barn fra før, samtidig som en gruppe mer ressurssvake menn velges fra. Men la oss starte med et av forskerens favorittord: Kohort, opprinnelig brukt om de som marsjerer i takt i en romersk hæravdeling, nå et av demografiens viktigste begreper, brukt om alle dem som deler fødselsår eller en annen viktig begivenhet, for eksempel året de gifter seg.

– De som er født i et bestemt år marsjerer i takt. De har opplevd signifikante begivenheter på samme stadium i livsløpet. Noen ganger er dette veldig dramatiske begivenheter, sier Skrede.

Få andre samfunnsforskere vet mer om de demografiske trendene i Norge de siste 100 årene. Gjennom et helt forskerliv har hun sporet endringene i måten vi lever livene våre på, fra fødsel til død, gjennom krig og kvinnefrigjøring: Hvor lenge vi studerer, når vi gifter oss, hva vi jobber med, hvor mange barn vi får, når vi får dem, og hvem vi får dem med – beskrevet gjennom statistikk.

Fra slutten av 1970-tallet var hun med på å bygge opp kvinneforskningsfeltet i Norge. Nå jobber hun som forsker ved Statistisk sentralbyrå, ved siden av pensjonisttilværelsen. Denne måneden, like før Norges befolkning bikker fem millioner, fyller hun 70, og ser tilbake med forskerblikk.

 

Kvinne for sin kohort. – Jeg er født under krigen, og pleier å si at jeg egentlig er et utsatt barn fra 1930-årene. Da var det veldig lav fruktbarhet, sier Skrede.

Den hvithårede kvinnen har akkurat sunket ned i den dype lenestolen ved Palmen Restaurant på Grand Hotel i Oslo, og begynner straks å snakke om 1942-kohortens kjennetegn. Slik glir hennes egen person inn og ut av forsk-ningsformidlingen, idet Skrede sporer samfunnsendringene i Norge gjennom beretningen om sitt eget liv, som startet i et lærerhjem på Faleide utenfor Stryn:

– Det jeg har til felles med andre fra min kohort er at vi var barn i de aller første årene av etterkrigstiden, med rasjonering og vareknapphet. Vi vokste opp med nokså tradisjonelle kjønnsroller. Det var den perioden jeg pleier å kalle den gylne tiden for husmormodellen, de aller fleste av oss hadde hjemmearbeidende mødre. Men jeg tilhører samtidig en kohort hvor man begynte å oppmuntre jenter til å ta utdannelse, sier hun.

– Har du en favorittkohort?

– Hvis jeg skulle velge en kohort ville jeg ta frem de som er født i 1951, for det var den kohorten da endringstendensene i familieetablering ble synlige i gjennomsnittlig ekteskaps- og fødealder.

Hva vil det si?

– I tiden da jeg vokste opp, de første tiårene av etterkrigstiden, hadde vi en sterkt synkende ekteskapsalder, og høy fruktbarhet tidlig i livsløpet. Det var en del menn som ble familieforsørgere før de var 20 i denne perioden. På 1960-tallet var det flere kvinner som fikk utdannelse, min generasjon gikk foran med det, men mange av oss hadde deler av adferden til de eldre generasjonene. For eksempel giftet jeg meg som student, men vi utsatte å få barn på grunn av studier, så vårt første barn ble født først seks år senere.

– Det var litt atypisk?

– Dette ser vi faktisk i statistikken: Den utsettelsen av fødslene som i dag preger alle de yngre generasjonene, begynte først blant dem med utdannelse, og blant kvinner som tilhører min egen generasjon begynte de som hadde lang utdannelse å utsette fødslene. Men sosial endring følger ikke hele kohorter. Den begynner i kohorter, og så blir den synlig senere. I 1951-generasjonen ble dette synlig ved at man begynte å få en stigning i ekteskapsalder på gjennomsnittsnivå. 1951-kohorten er en snugenerasjon.

 

Likestilling light. – Søren Kirkegaard har et utsagn jeg og andre demografer ofte siterer: Livet må forstås baklengs, men det må leves forlengs, sier Kari Skrede.

I 1970 begynte den nyutdannede sosialøkonomen i sin første forskerjobb, ved det nyopprettede Institutt for sosialforskning, der hun forsket på norske menns yrkesliv. Den gang var det bare Irland, Nederland og Italia som lå lavere enn Norge i yrkesdeltagelse blant gifte kvinner.

Kvinnene kom. Skrede kunne utover 1970- og 1980-tallet studere på nært hold hvordan gifte norske kvinner gikk ut i arbeidslivet i flokk – riktignok flere år senere enn mange av sine europeiske medsøstre, og til mer tradisjonelle yrker.

– Norge er et veldig kjønnssegregert land, fastslår Skrede.

– Når du hører påstanden om at Norge er verdensmester i likestilling, hva tenker du da?

– Vi har veldig store kjønnsforskjeller på en rekke områder, og når det gjelder kjønnssegregeringen både i utdannelses- og arbeidsmarkedet er det verre i Norge enn i en rekke andre land. De andre nordiske landene har også relativt høy grad av kjønnssegregering, men Norge er egentlig det verste.

– I Norden eller i verden?

– I verdenssammenheng. En del fremvoksende land har ofte mindre kjønnssegregerte arbeidsmarkeder, med flere kvinner i ledelse og teknologi, men samtidig er disse landene i større grad klassesamfunn der det er færre som kommer så langt. Kvinnene som er på toppen har kanskje i større grad kommet dit i kraft av familiebakgrunn.

«Spissformulert kan det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet beskrives ved at kvinner arbeider i kvinneyrker, menn arbeider i mannsyrker; menn er sjefer, mens kvinner er underordnete», skriver hun i artikkelen «Hva er det kvinnene vil?» fra 1994.

– Du er glad i begrepet likestilling light?

– Det synes jeg er et veldig dekkende begrep. Vi har en høy andel kvinner som jobber deltid i Norge, og også arbeidsdelingen vi har i hjemmet er fortsatt ganske skjev, selv om den er blitt litt likere, blant annet fordi kvinner gjør mindre husarbeid nå enn tidligere. Når Norge fremheves som ledende på likestilling, er det fordi en har en høy andel kvinner i arbeidslivet. Men deltidsandelen blir ofte underkommunisert.

Norske kvinner får flere barn enn før, påpeker forskeren.

– Men det er likestilling light-kvinnene som får flest barn i gjennomsnitt. De som er utdannet til jobber i offentlig sektor, får flere barn enn andre, sier Skrede.

Selv trosset hun dårlige permisjonsordninger og fikk to barn med sin forskerektemann Nils Petter Gleditsch, som i dag jobber ved Institutt for fredsforskning (Prio). Samtidig var hun med på å bygge opp det norske kvinneforskningsfeltet. Da de var småbarnsforeldre på 1970-tallet, jobbet hun og ektemannen annenhver lørdag for å få plass til begge forskerkarrierene.

– Tenker du på deg selv som feminist?

– Ja, men det er så mange slags feminister. Jeg er en gammel kvinnesaksvinne som var aktiv i Norsk Kvinnesaksforening på 70-tallet. Feminismen i dag er litt sånn retten til å spise kake når man vil, det er et individualistisk aspekt ved den.

– Og din feminisme?

– Den handlet om utdannelse, arbeid og muligheten til å ha familie. Det var jo politiske saker. Og noen generasjoner før var det stemmerett. Men hvis jeg blir spurt svarer jeg ja, jeg er sånn gammelfeminist.

– Du har ikke praktisert likestilling light selv?

– Nei, jeg har jobbet heltid hele tiden, og det har mannen min også. Men det er klart at det har vært ganske mye støv i krokene hjemme hos oss.

 

Pent brukte menn. Norsk kjønnsforskning er blitt kritisert for synsing og uvitenskapelighet, blant annet i tv-serien Hjernevask. Skrede har på sin side dykket ned i de harde tallene, og lest hvordan likestillingen har påvirket norske familiemønstre.

– Jeg synes det er spennende å gjøre empiriske undersøkelser, og statistiske metoder er jo stringente metoder hvor det er mulig å si noe. Det er veldig spennende å få kontakt med et datamateriale og begynne å se mønstre og tendenser, sier Skrede.

Da hun på 2000-tallet valgte å kartlegge fruktbarhetsmønsteret til norske menn, gjennom å se på fødselskohorter for menn mellom 1940 til 1960, kom hun frem til resultater som vakte oppsikt. Hypotesen var at kvinners sterkere stilling i samfunnet ville gjøre dem mer selektive når det gjelder valg av menn. Og ganske riktig: Gjennom å sammenstille data fant kvinneforskeren et nytt mønster. Andelen menn som var barnløse ved fylte 40 økte fra 17 til 26 prosent på bare 15 år.

– Det var mer spennende enn jeg hadde trodd. Det viste seg at barnløsheten økte mye mer for menn enn for kvinner. Samtidig så vi en økning i andelen menn som hadde fått barn med mer enn én kvinne. De aller fleste nøyde seg med to kull, men det var noen som hadde enda flere, sier Skrede.

I artikkelen «Foreldreskap i forandring – færre menn blir fedre» fra 2005 skrev hun om «økt resirkulering av ’pent brukte’ menn (…) med konsekvens at andelen ’ubrukte’ og barnløse også øker». Med andre ord velger norske kvinner bort en stor andel menn, til fordel for dem med høy utdannelse og inntekt, kanskje fordi de har blir økonomisk selvstendige, og ikke lenger har hastverk med å gifte seg. «Da kan også en ’pent brukt’ mann med gode ressurser være mer interessant som makevalg enn en ’ubrukt’ mann med dårligere ressurser. Dette bidrar til økningen i flerkullsfedre og til den sterkere sosiale seleksjonen i de yngre fødselskohortene», skrev Skrede.

– Kvinner har vært selektive i tidligere tider også, det ser en i fødselsstatistikken. Det er helt forskjellige profiler for kvinner og menn. Blant kvinnene er det de høyt utdannede som har høyest andel barnløse, blant menn har de høyest utdannede hatt lavest andel barnløse. Det ser en også i gammelhistorisk statistikk, det er de bedrestilte mennene som blir valgt først, utdyper hun.

– Det er ikke sånn man lærer at verden skal fungere, med seleksjon?

– Det blir litt sosialdarwinisme. Det er ikke nødvendigvis sånn at kvinner går ut og velger menn, men de kan si nei.

Hun forteller at menn med høy utdannelse nå viser tendenser til å vente med å få barn, kanskje fordi de vegrer seg for å bli fedre.

– Kan det være grunnen til at kvinner i større grad velger menn som har barn fra før? Dessuten har de pent brukte mennene kanskje lært litt hvis de har vært gjennom et samliv, så de blir gjerne en bedre partner i runde nummer to, sier Skrede.

 

Planlagt likestilling. I 1986 kom scenarieboken Kan vi planlegge oss til likestilling i 2010? Kari Skrede var en av redaktørene.

– Jeg synes vi var ganske forutseende i det vi spådde, i alle fall det vi pekte på som problemer. Det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet er fortsatt et problem. På den andre siden har det skjedd mye med anerkjennelsen av omsorgsarbeid, og med bedring av permisjonsordninger, sier hun.

– Har du hatt innflytelse på familiepolitikkfeltet ved å forske på det?

– Når det gjelder permisjonsordningene, har mye av det man har pekt på i kvinneforskningen hatt innflytelse på det som er blitt politikken. Vi pekte på at det var en veldig presset småbarnsfase både når det gjaldt tid og penger, og at det å få bedre permisjonsordninger ville være en måte å redusere tidspresset, noe som ville ha betydning for mødrenes mulighet til å arbeide samtidig som de har barn.

Internasjonalt vekker norsk demografi oppsikt. For i motsetning til spanske og italienske kvinner får norske kvinner flere barn enn før, samtidig som de jobber. Jevnlig kommer utenlandske delegasjoner til Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet for å studere norske permisjons- og velferdsordninger. Da legger de gjerne inn et besøk hos Kari Skredes kolleger i Statistisk sentralbyrå.

– Våre politikere selger den norske suksesshistorien med vår vellykkede familiepolitikk og hvor langt vi er kommet i likestillingen. Og vi er kommet langt.

– Men du kommer med forbeholdene?

– Ja, noen olympisk mester i likestilling er det nok for tidlig å utrope oss til.

Yngre menn gjør mer husarbeid enn før, ifølge Statistisk sentralbyrås siste tidsbrukundersøkelser. Men Skredes pågående forskningsprosjekt viser at full økonomisk likestilling er langt unna: Menn bringer fortsatt inn størsteparten av inntekten i norske husholdninger.

Og her våkner forskeren som har fulgt norske kvinners livsløp og yrkesvalg gjennom en hel karriere.

– Er det et paradoks at mange kvinner i dag liker likestilling light?

– Likestilling light er helt greit så lenge dette fungerer for den enkelte i familien. Problemet kommer den dagen parforholdet oppløses, og det skjer ganske ofte. Personlig mener jeg det er ganske viktig å kunne være økonomisk selvstendig, men jeg vil ikke mase om likestilling når folk er fornøyd med likestilling light. De får heller sørge for at de har gode advokater.

 

mno@morgenbladet.no