Klimakompromisset

<b>Stolt statsråd:</B> SVs miljøvernminister Bård Vegar Solhjell gliste fra øre til øre onsdag da den lenge bebudede klimameldingen ble lagt frem.
Stolt statsråd: SVs miljøvernminister Bård Vegar Solhjell gliste fra øre til øre onsdag da den lenge bebudede klimameldingen ble lagt frem.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) mener CO2-fangst kunne hatt mer plass i klimameldingen.

Fakta

Dette er saken

  • Regjeringens klimamelding ble lagt frem onsdag denne uken.
  • Klimameldingen ble varslet allerede i Soria Moria II-erklæringen i 2009, men er blitt utsatt flere ganger på grunn av intern uenighet i regjeringen.
  • Bård Vegar Solhjell (SV) er som nyutnevnt miljøvernminister ansvarlig for oppfølgingen av meldingen.
«I denne meldingen er det veldig mange spor av SV.»

– Klimameldingen er blitt utsatt en rekke ganger. Du får den på plass etter en måned i statsrådsstolen. Hva har du gjort som din forgjenger Erik Solheim ikke klarte?

– Det ville være juks å gi inntrykk av at jeg har æren for dette. Det er blitt jobbet lenge og veldig godt med klimameldingen. Da jeg kom inn som statsråd lå veldig mye av grunnlaget der allerede: analysene, tekst- og faktagrunnlaget og en del mindre avklaringer. Men jeg har brukt det meste jeg har hatt av tid på dette. Natt, dag og litt av påskeferien er gått med. Vi har hatt omfattende diskusjonsmøter og forhandlinger, og alle har vært enige om at det var et mål å få meldingen på plass så raskt som mulig.

– Så det stemmer ikke, som Aftenposten skrev torsdag, at meldingen har vært mer eller mindre klar siden jul?

– Nei.

– Et av de store diskusjonstemaene har vært hvor stor del av klimakuttene som skal tas i Norge. For SV har det vært et ufravikelig krav at to tredjedeler av utslippskuttene skal gjøres her og ikke i utlandet. Hvordan har du presset Jens Stoltenberg til å få gjennomslag for dette?

– Det viktigste argumentet har vært at det er et realistisk mål. Det er et tøft mål, men det er ikke uoppnåelig. Det er også feil at dette er symbolpolitikk for SV. Det er et mulig og et realistisk mål.

– LO-leder Roar Flåthen påpekte i forrige uke at det ikke er realistisk at to tredjedeler av kuttene tas i Norge, og at dette først og fremst er symbolsk. Du er uenig?

– Jeg tror at når jeg har klart å overbevise de andre om å la dette målet fra klimaforliket stå, er det fordi de ser at dette faktisk er et realistisk mål. Og det er et mål med en bred forankring. Seks partier stilte seg bak dette i klimaforliket i 2008. Terskelen bør være høy for å hoppe av et mål som har så bred tilslutning.

– Dere går inn for å opprette et energifond for klimateknologisatsning som skal være på 50 milliarder kroner innen 2020. Men bare 5 milliarder av dette er sikret, resten av bevilgningene må vedtas ved hvert enkelt budsjett. Hva er poenget med å opprette et fond som har en så usikker fremtid?

– Vi må stå veldig hardt på formålet, nemlig penger til en klimateknologisatsning, samtidig som vi er pragmatiske. Ofte gjør man den feilen at man knytter prestisje til en måte å gjøre ting på og ikke til målet. Dette fondet er noe alle partiene har stilt seg bak og som flere føler eierskap til enn SV, så jeg tror vi vil klare å sikre en finansiering.

– Har du vært mer villig til å svelge kameler enn Solheim var?

– Nei, det vil jeg ikke si. Men jeg tror jeg har tilført en evne til å gå inn i realitetene og til å lage enighet. Det tror jeg at jeg er flink til. Og så har jeg hatt flaks. Arbeidet hadde ikke gått på en måned om det hadde begynt da jeg tok over som minister.

– Kristin Halvorsen skrev på sin Facebook-side om klimameldingen at «lenger enn dette var det ikke mulig å komme». Er det også din oppfatning?

– Ja, jeg tror dette er en så god klimamelding som vi kunne ha fremlagt. Jeg tror ikke den hadde blitt bedre om vi hadde ventet én og en halv måned.

– Hvis SV skulle stått for klimameldingen alene, hva ville vært annerledes?

– Da ville selvsagt en god del vært annerledes. Men man får det aldri helt som man vil i politikken. Da må man ha rent flertall. Men i denne meldingen er det veldig mange spor av SV.

– Hva da?

– En del av de tiltakene som ligger i petroleumssektoren, slik som doblingen av avgiften av utslippene, er det vel egentlig ikke så mange andre partier som stiller seg bak enn SV.

– Og hvilke forslag er Ap det eneste partiet som stiller seg bak?

– Er ikke Arbeiderpartiet alltid enig med SV? Nei, det får nesten Ap svare for selv.

– Du vil ikke si hva du er minst fornøyd med?

– Nei, nå har vi fått lagt frem denne meldingen, og det synes jeg vi skal være godt fornøyde med. Vi kan ikke kjempe alle kamper samtidig, og nå var det viktig å få på plass de overordnede målene for klimapolitikken.

– Hva er du mest fornøyd med?

– Det jeg har et sterkest personlig engasjement for, er transporten i storbyregionene. Jeg bor jo i Son og togpendler … i hvert fall gjorde jeg det helt til jeg ble statsråd. Nå blir jeg jo hentet i bil.

– Det er vel ganske greit?

– Det er hendig! Jeg skal innrømme det. Men i hvert fall: Jeg vet hvordan kollektivtrafikken virker, og vi må tørre å legge om transporten fundamentalt om vi med befolkningsøkningen ikke skal bli kvalt i kø og dårlig luft. Klimameldingen viser offensiv satsning både på Intercity-tog og kollektivtrafikk. For eksempel står det at vi skal legge frem en fremdriftsplan for Intercity-tog med tidsfrister for når ulike strekninger kan ferdigstilles. Og det står at vi skal ta inn veksten i personbiltrafikken med kollektivtrafikk, sykkel og gange i storbyområdene.

– Meldingen har fått kritikk for å være mye mål og planer og færre konkrete tiltak.

– Men det er jo det som er klimapolitikk! Klimapolitikk er transportpolitikk, energipolitikk, landbrukspolitikk og industripolitikk. Derfor er dette nødvendigvis en overordnet melding. Det er ikke slik at jeg kan bestemme hvordan ting skal gjøres innenfor alle disse områdene. Klimameldingen må gjennomføres gjennom en rekke tiltak som ligger under de andre departementene.

– Meldingen har også fått kritikk for å være mindre forpliktende enn klimaforliket fra 2008. Da var det et mål å redusere utslippene med 30 prosent fra 1990-nivå innen 2020. I klimameldingen fremstår ikke tidsfristen som like absolutt.

– Nei, det stemmer ikke. Målene er nøyaktig de samme som i klimaforliket. Målet om 30 prosent fra 1990-nivå er med kvotekjøp og er uavhengig av diskusjonen om kutt hjemme eller ute. Men det som er sant, er at det er tatt høyde for at det ikke er hundre prosent sikkert at vi når målene om kutt i Norge innen 2020 med tiltakene i denne meldingen. Muligens trengs det enda flere tiltak enn det vi nå har tegnet opp og enda kraftigere lut for å komme dit. Vi må ikke stirre oss blinde på 2020. For det virkelige målet er at Norge skal omstille seg til å bli et lavutslippssamfunn. Det er mye som ikke vil være klart i 2020. Intercity-tog vil jo ikke engang være bygd i 2020. Men det er likevel superviktig å få dette på plass, selv om det ikke vil ha noen effekt i 2020.

– CO2-fangst og -lagring og elektrifisering av sokkelen er knapt nevnt i meldingen, har miljøbevegelsen kritisk påpekt. Hvorfor er ikke det med i større grad?

– At CO2-fangst og -lagring ikke får nok oppmerksomhet, kan jeg være enig i. Det er kanskje det punktet jeg er minst fornøyd med – der fikk du noe på det likevel. Når det gjelder petroleum, er jeg mer fornøyd. Veldig ofte i Norge har det vært slik at man kan gjøre noe med alt, bare ikke med oljesektoren. Der er det tunge politiske og økonomiske interesser involvert. Men nå har vi nesten doblet CO2-avgiften. Vi har også mål om å elektrifisere et stort område og vil i større grad stille krav om det. Men dette er tunge kamper å ta.

– Er du lei av å krangle med Sp-leder Liv Signe Navarsete og statsminister Stoltenberg?

– Jeg liker tøffe diskusjoner, så nei, jeg er ikke lei. Men det er klart at det har vært noen tøffe diskusjoner i løpet av arbeidet med meldingen. Og det er fint nå å ha fått den ned på papiret slik at vi kan begynne med det faktiske arbeidet.

– Hva skjer videre nå?

– Nå skal meldingen sendes til Stortinget, og jeg går gjerne i diskusjon med opposisjonen. Deretter må vi jobbe for at meldingen blir gjennomført i praksis, at den kommer inn i budsjettene, i Nasjonal transportplan og mange andre steder. Og så kan det komme til nye ting – det så vi også etter forrige klimaforlik. Det er ikke slik at fasiten står her, det er nå det begynner!

 

ks@morgenbladet.no