En sirkel av løgn

<b>Kulturelt problem:</B> Halfdan Bleken har jobbet som musikkjournalist i 18 år i NRK P2s klassiske musikkavdeling. I åtte av dem ledet han programmet Blindebukk, men fikk etter hvert betenkeligheter med konseptet. Bleken sammenligner eksperter på klassisk musikk med vinsnobber og kritiserer bransjen for en ukultur hvor både musikken og publikum taper. Foto: Siv Dolmen
Kulturelt problem: Halfdan Bleken har jobbet som musikkjournalist i 18 år i NRK P2s klassiske musikkavdeling. I åtte av dem ledet han programmet Blindebukk, men fikk etter hvert betenkeligheter med konseptet. Bleken sammenligner eksperter på klassisk musikk med vinsnobber og kritiserer bransjen for en ukultur hvor både musikken og publikum taper. Foto: Siv Dolmen

Lytterne lures til å tro at forskjellene innen klassisk musikk er viktige, mens de i realiteten er minimale, sier NRK-journalist Halfdan Bleken.

Relaterte artikler
Fakta

Dirigenten

I denne artikkelserien ser Morgenbladet nærmere på dirigenten.
Tidligere publisert: 3. februar: Hva gjør en dirigent god? 10. februar: Hvorfor er det så få kvinnelige dirigenter? 17. februar: Konsertkommentar

Neste uke: Intervju med Oslofilharmoniens neste sjefdirigent Vasily Petrenko. Alle artikler kan leses på morgenbladet.no

«Det er som i blindtesting av vin. Like jålete, like mystisk.»

Har du noen gang hørt et klassisk musikkstykke i to versjoner, og tenkt: «Jeg hører ikke forskjell»? På dirigentene, klangen, tempoet, solistene eller stemningen? I så fall befinner du deg høyst sannsynlig utenfor det klassiske musikklivet. For dem som er innenfor, er alt åpenbart. Men hvor store er egentlig disse åpenbare forskjellene? NRK-journalist Halfdan Bleken har syv års klassisk musikkutdannelse, og flere års yrkesaktiv praksis som fløytist bak seg.

– Forskjellene mellom de kjente dirigentene er i virkeligheten minimale. Og de forskjellene som finnes, er betydningsløse, sier han.

 

Slit. Han har jobbet som musikk-journalist i 18 år i NRK P2s klassiske musikkavdeling. I åtte av dem ledet han programmet Blindebukk, nå jobber han i programmet Ekko.

– I Blindebukk skulle man vurdere klassiske musikkstykker opp mot hverandre, forteller Bleken.

Hele NRK-arkivet, som består av masse plateinnspillinger fra langt tilbake i tid og frem til i dag, var grunnlaget for diskusjonsprogrammet.

– Det er sjokkerende hvor trang den klassiske musikktradisjonen er. Og for et slit det var å finne innspillinger som hadde noen signifikante forskjeller i seg, forskjeller som betyr noe kunstnerisk, sier han.

Gjestene i programmet var fremtredende musikere, dirigenter og kritikere. Norske, og noen utenlandske. Gjestene visste ikke hvem som spilte og dirigerte verkene de hørte. Det var blindlytting.

– Det viste seg at det var ekstremt vanskelig for gjestene å sette fingeren på hva som var det spesielle med en innspilling, hvor lett de hadde for å forveksle ting.

Kom med et eksempel.

– Vi hadde gjester som mislikte en fortolkning av Stravinskijs Vårofferet. Dette var helt feil, ble det sagt, ikke etter komponistens intensjoner, det var noe fullkomment galt. Så viste det seg at det var Stravinskij som dirigerte selv. Fremtredende norske musikkfolk sa sånt. Folk som fortsatt er på banen og hevder viktigheten av disse mikroskopiske forskjellene. Det er som i blindtesting av vin. Like jålete, like mystisk. For mange er klassisk musikk religion, eller i det minste religionserstatning. Det er ikke umulig å høre forskjeller, men de du hører er kunstnerisk ubetydelige. Likevel blir de blåst stort opp.

– Store yrkesgrupper lever av disse bitte små forskjellene. Noen blir rike av dem. Musikere, agenturer, skribenter, journalister...

– Min hypotese er at det er en sirkel av folk som lever av det. Det er helt avgjørende for disse at forskjellene er store og viktige. Hvis ikke faller alt sammen, sier Bleken.

 

Løgn. Journalisten jobber nå med et annet radioprogram.

– Jeg fikk betenkeligheter. Blindebukk var et program som ga muligheter til å snakke om musikk og historie. Men overfor lytterne ga det en falsk forestilling om at tolkningsforskjellene som ble presentert i programmet var viktige. Og dermed var vi i en verden som var utilgjengelig for alle andre enn de impliserte – de som har god nok vinsmak.

– Du følte at du lurte lytteren?

– Ja. Du sier at denne vinen er en fin Bordeaux, den må ligge i 7-800 kroners-klassen, men så er spørsmålet om man egentlig tror det selv. Selv om man ønsker at det skal være sånn. Jeg tror vanlige mennesker har en sunn, instinktiv forståelse av disse tingene. Men de blir idiotforklart av den interne diskusjonen.

– Du mener at «insiderne» juger? Eller mener du at er det selvbedrag?

– Husk placeboeffekten. De som driver med alternativmedisin sier at man ikke skal underkjenne den, for den betyr tross alt noe. Men dette handler ikke om privat helbredelse, men om kunst, kollektiv kulturarv, erfaring, kommunikasjon mellom mennesker. Når noen konsekvent påstår ting om denne kommunikasjonsformen som er tvilsomt, da er det et kulturelt problem, sier Bleken.

 

Whitney. Journalisten og fløytisten Bleken mener handlingsrommet for klassiske musikere og dirigenter er minimalt.

– Tradisjonen er ekstremt trang ut fra forventningene, og ut fra hva man kan tillate seg. Det er en forsnevring inn mot et slags sentrum, og den øker etter som tiden går og den klassiske musikken blir eldre. I tillegg kommer det globale perspektivet, alle hører på alle.

På Mozarts tid, sier Bleken, kunne man ikke spille i en annen by, fordi instrumentene i de ulike byene ikke passet med hverandre.

– Mozart skrev en ny klaverkonsert hvert år. Han kunne jo ikke spille den han hadde spilt året før, den var gammel. Nei, han måtte ha en ny. Han ville blitt sjokkert hvis han i dag hørte at musikken han skrev på 1700-tallet fortsatt ble spilt. Har dere ikke noen egne komponister, ville han spurt. Da måtte vi vist til Whitney Houston. Dét er den vitale musikken i dag.

– Whitney Houston er vår tids Mozart?

– Ja. Det er umulig å si at det som spilles på Ultima erstatter kunstmusikken vi hadde for 200 år siden.

– Den kulturhistoriske linjen som blir tegnet går nettopp sånn – fra Mozart til Ultima.

– Sosiologisk er det umulig. Musikkhistorisk er det korrekt, fordi partiturmusikken utvikler seg til Ultima-musikk, men den lever i dag et ekstremt esoterisk og lukket liv. Ingen liker den. Mozarts musikk ble på hans egen tid fulgt av en stor, viktig samfunnsklasse. Dagens partiturmusikk følges ikke av noen samfunnsklasse, den følges kun av dem som driver med musikk selv, mener han.

 

Mainstream. Bleken sier kopieringen og innsnevringen er drepende for musikerne.

– Det klassiske mainstreamrepertoaret gjentas mye, og det er veldig kjedelig å spille det samme hele tiden, år etter år. Dermed blir fokus ikke original fortolkning, men finpussing av tekniske detaljer. Det blir som å ha en flott veteranbil, men hvis du pusser for lenge, blir lakken matt. Pusser du enda lengre, kommer du ned på metallet. Og da ruster det. Når dirigenter i dag sier de har et originalt budskap og en original fortolkning, er det all grunn til å smake nøye på den puddingen, sier han.

– Dirigent Rolf Gupta uttalte nylig at dirigenter som kopierer andre bør få strenge straffer, slik malere som kopierer de store mestrene blir straffet.

– Da burde vi være i fengsel alle mann. Det vi driver med er coverlåter. Det er ikke det engang, det er i praksis identiske versjoner.

– Guptas poeng var at noen dirigenter ikke kopierer, men har noe på hjertet.

– Dem vil jeg gjerne høre.

Halfdan Bleken presiserer at det er den klassiske «mainstreamen» han snakker om til oss. Med «mainstreamen» mener han den fortolkningstradisjonen for klassisk musikk som har utviklet seg gradvis frem til i dag, som har kulminert i statlige symfoniorkestre og operahus, og representeres av de aller fleste konservatorieutdannede klassiske musikere. I kontrast til dette står tidligmusikkbevegelsen, som forsker på og gjenoppdager historisk musikk, og jobber ut fra et ideal om autentisk fremførelse. Både når det gjelder spillemåter og selve instrumentene.

– Ta wienerklassisismen. Dette er musikk konstruert rundt overraskelser. Spill på forventninger og brudd med disse. Dette blir ødelagt når man vet alt på forhånd: Nå kommer det deilige stedet om noen sekunder, nå kommer snart overraskelsen! Tidligmusikkbevegelsen gir muligheten til å skape nye fortolkninger av musikk som ligger under en streng tradisjon, ved å gå til kilden og forske vitenskapelig på hvordan ting faktisk ble gjort da. På Mozarts tid ble for eksempel orkestrene ledet av konsertmesteren. Dirigenten kom til først på slutten av Beethovens levetid. Spiller man uten dirigent også i dag, dannes en ny dynamikk i ensemblet, som må skape en kollektiv sanntidsfortolkning, og slik gjenopprettes noe av den opprinnelige spenningen, sier Bleken.

– Hva tenker du om ekspertkrangler om dirigentens feil eller genistreker?

– Det viser at musikkspaltene ikke er noe annet enn vinspalter.

– Hvis ditt resonnement stemmer, må det være en veldig vilje til å la seg forføre?

– For mange er det en religion. Og de religiøse forventer at hver gang man kommer til høymesse, skal det samme skriftstedet leses opp på samme måte. Når man har malt seg inn i et hjørne, prøver man å holde det gående så lenge man kan, inne i det hjørnet.

– Kan de ikke bare få holde på?

– Ikke når de bruker så mye av fellesskapets penger. Dessuten går det ut over musikken, og det ekskluderer mennesker som kunne hatt stor glede av dette fantastiske kunstuttrykket. 1800-tallsmusikken er katarsismusikk, den skulle sprenge lukkede rom og skape ny erkjennelse. Det er blod, seksualitet og smerte.

– Det der står i ungdomsskolebøkene. At Mozart og Beethoven var sin tids pønkere.

– Ja, og da er det så synd at den dyrkes av mennesker som bare vil lene seg tilbake og få en smokk inn i munnen. Så fremføres det av festkledde mennesker kledd i 1800-tallskostymet kjole og hvitt. Det triste er at ingen outsidere gidder å diskutere dette lenger. De sier: «Det låter helt likt, jo!» De har rett. Og innenfor får du ikke annet enn de korrekte meningene. Det er selvforsterkende, det holder systemet oppe gjennom et skinn av status, blant annet ved hjelp av din avis.