Debatt

Unyansert om etikk

FORSKNINGSETIKK I Morgenbladet 23. oktober kommer direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI) Camilla Stoltenberg med kritikk av hvordan forskningsetikken er organisert i dag. Det hevdes at «det etiske og juridiske regelverket er et system som ikke fungerer» og at de forskningsetiske komiteene for medisin og helse er «noen av de mest detaljregulerende organene vi har.» Det etterlates et inntrykk av at etikk er å betrakte som en unødvendig bremsekloss i dagens medisinske forskning. Vi mener at Stoltenbergs varsku er uberettiget og feilaktig.

Etter helseforskningsloven kreves det forhåndsgodkjenning fra en etisk komité (REK), før medisinsk og helsefaglig forskning kan startes. Premisset er at vurderingene komiteene foretar, skal hindre uforsvarlig forskning. Det lovverket Stoltenberg kritiserer, eksisterer nemlig ikke utelukkende for forskernes del. Hensynet til forskningsdeltakerne skal gå foran både forskernes og samfunnets interesser (helseforskningslovens § 5).

Utsagnet insinuerer at REK driver saksbehandling på en personlig og smålig måte.

Det er altså meningen at andre enn forskningsinstitusjonen skal vurdere hvert enkelt prosjekt som skal utføres på og med mennesker, inkludert bruk av deres helseopplysninger. Hele begrunnelsen for å ha et uavhengig komitesystem, er erkjennelsen av at den enkelte forskningsinstitusjon ikke alene skal avgjøre hva som skal anses som forsvarlig forskning. Historien viser at det er nødvendig.

Stoltenberg benytter overvåkningen av bivirkninger etter influensavaksinen Pandemrix som eksempel på detaljregulering. Det skal ha tatt ett år før «den første samlede tillatelsen» forelå, og enda to år før resultatene var klare. Men fra søknaden om dette forskningsprosjektet kom inn til REK, tok det seks uker til godkjenningen forelå. Komiteen skriver at prosjektet vurderes å ha stor samfunnsnytte.

REK godkjente dermed at forskning på bieffekter av vaksinen kunne starte allerede før jul 2009. Dette er samme sesong som pandemien foregikk.

FHI endret i stedet selv – i løpet av det neste året – prosjektet flere ganger. Slike endringer krever nye godkjenninger. Dette er FHI kjent med. At resultatene fra undersøkelsene først forelå tre år etter at prosjektet ble søkt REK, skyldes ikke byråkratiske hindringer. Innsamlings- og analysearbeid skal tross alt gjennomføres.

Det påstås også i intervjuet at forskere føler seg så avhengig av REKs «godvilje», at de ikke tør å fremme kritikk, eller klage på vedtak. Stoltenberg sier at hun ofte har oppfordret folk til å «gå ut med disse tingene». Det orker ikke forskerne, ifølge Stoltenberg. De ønsker ikke vanskeligheter.

Utsagnet insinuerer at REK driver saksbehandling på en personlig og smålig måte. Dette er ikke riktig. REK er i dag forvaltningsorganer, og forholder seg til forvaltningsloven. Å antyde at noe annet er tilfelle – at forskere som har søknader inne hos REK, må være varsomme med hva de sier – er en drøy påstand mot både medlemmene av komiteene, og mot de ansatte i REKs sekretariater. En slik påstand bør helst kunne støttes opp av fakta.

Knut Ruyter er Avdelingsdirektør REK sør-øst.
Tor Even Svanes er seniorrådgiver REK sør-øst.

Mer fra Debatt