Debatt

Psykiatri, struktur og prosess

De ansvarlige politikerne møter konsekvent kritikken av målstyringssystemet med å skylde på dårlige ledere.

---

Les innleggene i debatten om pakkeforløp:

Likeverd på samlebånd
Bedre med pakkeforløp enn selvstandardisering
Psykiatriske behandlingspakker: Erfaringer fra Danmark
Ikke likt, men like godt
Det er greit å ta feil
Helseministerens uforstand

---

Inspirert av Dansk Helsestyrelse, og med henvisning til erfaringene med «pakkeforløp» i somatikken, vil helseminister Bent Høie innføre pakkeforløp også i norsk psykiatri. På morgenbladet.no 21. september kommenterer tre fremtredende danske psykologer de danske erfaringene. Innspillet understøtter i det store og hele de norske fagfolkenes innvendinger.

Psykiatrisk behandling og rehabilitering er et tverrfaglig og tverr-institusjonelt samarbeid. Men målstyrt internkonkurranse og internfakturering mellom resultatenheter hemmer slikt samarbeid, og gjør det vanskeligere for fagfolkene å tilpasse og synkronisere behandlingsforløpet til pasientens egenart og behov. Dette representerer et generelt problem i vår målstyrte velferdsstat.

De ansvarlige politikerne møter konsekvent kritikken av systemet med å skylde på dårlige ledere.

De smarte kommunikasjonsrådgiverne forsyner hele veien politikerne med en faglig begrunnet retorikk som konsekvent beskriver de forskjellige tiltakene løsrevet fra den overordnede målstyringsideologien. Dette er et demokratisk problem. Derfor må fagfolkene hele veien både imøtegå den faglige begrunnede retorikken på en skikkelig måte, og samtidig vise sammenhengen med denne industrielle og markedsorienterte tankegangen – slik de danske psykiaterne gjør i sitt innlegg. Da blir kritikken gjenkjennelig for folk som lider under den samme målstyringen i andre sektorer. Slik kan vi mobilisere en bred folkelig, tverrfaglig og tverrpolitisk opposisjon mot uvesenet.

De ansvarlige politikerne møter konsekvent kritikken av målstyringssystemet med å skylde på dårlige ledere. Men lederkulturen er alltid betinget av systemet, og systemet er alltid eiernes ansvar. I denne sammenhengen er det altså folkestyret som er eier. Men selve målstyringssystemet fungerer som et opplegg for politisk ansvarsfraskrivelse. Helsetjenesteaksjonen demonstrerer hvordan den demokratisk og ideologisk begrunnede kritikken av målstyringssystemet er konsistent med den faglig og etisk begrunnede kritikken.

Dette er svært slagkraftig, og vil få store ringvirkninger. Både fagligpolitisk og forskningsbasert systemkritikk må heretter generelt legge mye mer vekt på samarbeids- og ledelseskultur. Dette leder oss til en mer avansert og virkelighetsnær prosessorientert tilnærming til systemforståelse – i motsetning til målstyringsparadigmets mer primitive og fremmedgjørende strukturorienterte tilnærming.

Alle menneskeskapte systemer består av en idé (dvs. et formål med et informativt og faglig innhold), strukturer og prosesser. Strukturene skal begrense og lede prosessene, slik at prosessene oppfyller ideen i utgangspunktet. Men når de ansvarlige politikerne har opphøyd industriell målstyring til overordnet struktur for all politikk, økonomistyring, administrasjon og ledelse i forvaltningen, blir resultatet altså at ideene og prosessene over hele linjen tilpasses den samme rigide strukturen.

Over hele linjen får vi høre hvordan målstyringssystemet møter faglig og etisk begrunnet kritikk med mistenksomhet og trusler. I valgkampen i 2015 advarte både Jonas Gahr Støre og Bent Høie velgerne mot å diskutere det systemet politikerne står ansvarlig for. I samsvar med Støre og Høies advarsel til velgerne, sverget både lederen av arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, og LO leder Gerd Kristiansen, at det ikke finnes noe alternativ til målstyrt mistillit og fryktkultur i arbeidslivet.

Men selvfølgelig finnes det alternativ, og disse alternativene må nå forskerne, fagfolkene, fagbevegelsen og den fjerde statsmakt bidra til å opplyse våre valgte ledere om. En prosessorientert tilnærming til systemforståelse tar utgangspunkt i erfaringen og den faglige og sosiale intelligensen på de lokale arenaene i arbeidslivet.

En slik mer avansert og virkelighetsnær tilnærming til systemforståelse setter i økende grad sitt preg på samfunnsvitenskapelig forskning, fagligpolitisk arbeid, og den allmenne forståelsen av samarbeids- og ledelseskultur. Så blir det opplyste og informerte folkevalgtes ansvar å sørge for at en slik oppdatert virkelighetsforståelse også gjenspeiles i politikken.

Johan Nygaard er medlem av Helsetjenesteaksjonen.

Mer fra Debatt