I 2002 vedtok Stortinget at Grunnlovsjubileet i 2014 skulle markeres med splitter nye «nasjonale» ordbøker for både nynorsk og bokmål. Nå er det klart at bokmålsfolket må vente lenge på et oppdatert referanseverk.
– Med dagens finansiering blir vi ferdige først 2020, sier Petter Henriksen i Kunnskapsforlaget.
Han er prosjektleder for Det Norske Akademis store ordbok, som etter planen skal bli det nye standardverket for «ikke-nynorsk» norsk.
– Stortinget, Språkrådet, forfatterforeningene og – slik vi forstår det – også embetsverket i Kulturdepartementet har alle støttet arbeidet med fullføre en bokmålsordbok til 2014. Likevel sulteforer regjeringen flertallsnorsken. Det er vanskelig å forstå hvorfor, sier Petter Henriksen til Morgenbladet.
Dialekt- og litteraturordbok. Motstykket – det Henriksen omtaler som «nynorskprosjektet» og som Det Norske Akademi på sine hjemmesider omtaler som «prosjektets pendant på nynorsksiden» – er storsatsingen Norsk Ordbok 2014. Dette er en vitenskapelig ordbok som dokumenterer både nynorsk skriftspråk og norsk folkemål – inkludert alle landets dialekter. Den sjeldne kombinasjonen av dialekt- og litteraturordbok ble – i Ivar Aasens ånd – igangsatt av Samlaget allerede i 1930. I 1972 overtok Universitetet i Oslo (UiO) det redaksjonelle ansvaret, men fart på sakene ble det først da Stortinget ved årtusenskiftet vedtok at ordboken skulle være utgitt i tolv bind til Grunnlovsjubileet. Penger fulgte med, og 39 ansatte ved Universitetet i Oslo arbeider nå med å få på plass de siste av de 300 000 oppslagsordene, med definisjoner, dialektformer, ordhistorie og grammatiske opplysninger, innen dødlinjen. Den endelige prislappen for staten ligger an til å bli på omtrent 450 millioner kroner.
Snirklete riksmålsordbok. Til sammenligning har Det Norske Akademis store ordbok hittil mottatt omtrent 25 millioner kroner av staten. Men her baserer man seg på Norsk Riksmålsordbok, som utkom i fire bind mellom 1937 og -57, og som fikk to supplementsbind på nittitallet. Med sine 220 000 oppslagsord har Riksmålsordboken lenge vært det eneste komplette, vitenskapelige ordboksverket for norsk språk. Nå oppdateres denne ordboken med nye ord samtidig som riksmålet revideres til moderne bokmål.
– Hva skiller den nye ordboken fra den gamle Riksmålsordboken?
– Det er fascinerende mye som ikke holder mål i den gamle utgaven. Språket og språkbruken har forandret seg kraftig siden den gang. Titusenvis av nye ord og fraser er kommet til – frustrere, alfahann, legge ballen død. Og nye betydninger – taste betyr ikke lenger bare å «føle, kjenne, røre». Ikke minst er verdisynet oppsiktsvekkende gammeldags: Mellom linjene kryr det av elitistiske sleivspark mot distriktene og ufine ymt mot svake grupper. I tillegg er Riksmålsordboken ekstremt vanskelig å bruke, med snirklete betydningsstrukturer som knapt noen er i stand til å finne frem i. Total revisjon må til for å skape et moderne, brukervennlig storverk på internett.
– Hvordan vil den skille seg fra et vitenskapelig prosjekt, som Norsk Ordbok 2014?
– Hvis bokmålsprosjektet skulle være hundre prosent vitenskapelig måtte vi ha begynt fra grunnen av med såkalt korpusbasering: å tømme totalmengden med romaner, fagbøker, aviser og tidsskrifter inn i en database og få ut alle ordene i alfabetisk rekkefølge, slik man har gjort i nynorskprosjektet. Hvis materialet er stort nok ender man da opp med en tvers gjennom empirisk basert nasjonal ordbok. Men for bokmålet mente Stortinget og departementet fornuftig at det var bedre ressursbruk å basere seg på det ordboksverket man allerede hadde, sier Henriksen.
To fraksjoner. Etter at Det Norske Akademi var i gang med å oppdatere Riksmålsordboken, lanserte Universitetet i Oslo planer om et større vitenskapelig dokumentasjonsprosjekt for bokmål, opprinnelig kalt Norsk bokmålsordbok. Plutselig var det to bokmålsfraksjoner som konkurrerte om finansiering fra Kulturdepartementet. Tidligere hadde også Universitetet og riksmålsbevegelsen kranglet om hvem som egentlig satt på rettighetene til Norsk Riksmålsordbok. I fjor høst sluttet imidlertid Det Norske Akademi og UiO fred, og avtalte å samarbeide om en felles løsning for bokmål, kalt BRO-samarbeidet. Ifølge Henriksen er tanken nå at stadig nye utgaver av det nasjonale ordboksverket for bokmål skal kvalitetssikres og videreutvikles ved hjelp av UiOs dokumentasjonsarbeid.
Forsinkelser. Kulturminister Anniken Huitfeldt sier til Morgenbladet at Det Norske Akademis store ordbok og Norsk Ordbok 2014 er så forskjellige at de ikke kan sammenlignes direkte. Hun mener det er feilaktig å fremstille Norsk Ordbok som et nynorskprosjekt, fordi det også omhandler alle norske dialekter.
– Andre får vurdere det faktiske formålet med Norsk Ordbok, men det er helt klart at Stortinget, Språkmeldingen og Språkrådet oppfatter Norsk Ordbok som prosjektet som skal gi oss en nasjonal ordbok for nynorsk, og Akademiets ordbok som motstykket på bokmålssiden, sier Henriksen.
Han påpeker at nynorsk brukes av drøyt ti prosent av befolkningen, mens bokmål benyttes av de resterende 90 prosentene og sier at «det er god norsk språk- og inkluderingspolitikk at de to norskformene blir likestilt».
– Men Det Norske Akademis store ordbok skulle i utgangspunktet bare være en digitalisering og enkel revisjon av Riksmålsordboken. Da er det vel rimelig at Norsk Ordbok mottar mer i pengestøtte?
– Ja visst. Bokmålsprosjektet må pent klare seg med svært mye mindre enn det som Norsk Ordbok får. Vi forholder oss til at oppdraget er å lage en kostnadseffektiv bokmålsordbok med utgangspunkt i Riksmålsordboken. Det blir et nyttig internettverk som er gjennomarbeidet nok til at tunge aktører som Språkrådet stiller seg bak. Det er bare så synd at ikke norske språkbrukere får dette hjelpemiddelet før om mange år. Mens engelsk stadig vinner terreng overfor norsk.
– År etter år søker vi om en liten brøkdel av det nynorsken rettmessig mottar, men når likevel ikke frem. Vi ligger nå an til å bruke 6-7 prosent av hva nynorskprosjektet bruker. Det synes jeg er rørende nøysomt.
– Hvor mye er det du vil ha?
– Et sted mellom ti og femten prosent av det nynorsken får, sier Henriksen.
Han viser til at bokmålsprosjektet søkte om ni millioner for 2012, men fikk bevilget fire. Til sammenligning mottar nynorskprosjektet statlig støtte på cirka 30 millioner dette året. Anmodningen om å få ekstra penger over revidert budsjett, ble avvist, og Henriksen sier den politiske ledelsen i Kulturdepartementet har avslått å møte dem.
– Dersom vi får de tolv millionene vi søker om til neste år, og ikke bare fire slik vi fikk i år, kan vi klare å bli ferdige i 2015, sier Henriksen.
Støtteerklæring. I en epost til Morgenbladet har kulturministeren følgende å si til påstandene om at Akademiets ordbok får for lite pengestøtte: «Innhold og omfang av Det Norske Akademis store ordbok var ikke klart definert fra starten av, og det har stadig blitt utvidet og omdefinert. Det ble så sent som i fjor gjort om fra å være et riksmålsprosjekt til å bli et bokmålsprosjekt som skal samarbeide med bokmålsprosjektet på Universitetet i Oslo. Dermed har det ikke tidligere vært klart hva ferdigstilling i 2014 i praksis ville innebære».
– Avtalen med UiO er et viktig resultat av at regjeringen selv gjennom Språkmeldingen oppfordret oss til å samarbeide. Departementet ønsket å unngå å måtte forholde seg til to rivaliserende ordboksprosjekter på bokmålssiden. Dette er fornuftig, og Det Norske Akademi har derfor gått med på å forlate riksmålet til fordel for moderne, offisiell rettskrivning. Da virker det merkelig om vi nå skal straffes for dette, sier Petter Henriksen.
Styret i Språkrådet vedtok like før jul en støtteerklæring til ambisjonen om å få ordboken ferdig til jubileet. Direktør Arnfinn Muruvik Vonen sier det er «leit» hvis Akademiets ordbok ikke blir ferdig til fastsatt dato.
– Det er på tide med en stor ordbok for bokmål, sier Muruvik Vonen.
– I hvilken grad ser du på dette som en videreføring av riksmålsprosjektet?
– Den bygger på Riksmålsordboken, men blir videreutviklet og holder seg nå til offisiell bokmålsnormering. Også bokmålet trenger et omfattende dokumentasjonsprosjekt, men det er ikke gitt at det må være like stort som prosjektet Norsk ordbok, sier Vonen.
Ingen kommentarer