Debatt

Mer rasevask

«'Rasemedisinen' følger i liten grad de raseskillene som Sætre foreslår i sin artikkel.»

RASISME I siste nummer av Morgenbladet forsøker Glenn Peter Sætre å forsvare Harald Eia og Ole-Martin Ihles program om rase i tv-serien Hjernevask. Sætre hevder blant annet at «det ikke er grunnlag for» min påstand om at programmet kunne se ut til å ha en «rasistisk tendens».

Til det vil jeg kort anføre følgende generelle observasjon: Av alle verdens forskere valgte man å framheve Gregory Cochran, Richard Lynn og Charles Murray – som alle, rett nok i varierende grad, befinner seg i de mørkere randsonene av den vitenskapelige verden, en sone hvor det bedrives en blanding av forskning og ren pseudovitenskap, og som inngår som premissleverandører for enda mørkere politiske prosjekter. Det fins nok av fornuftige forskere man kunne intervjuet om disse problemstillingene, men når man valgte å framheve disse tre, var resultatet en meget uheldig tendens.

Det som ble presentert i dette programmet var med andre ord ikke objektiv, hard science, men nokså gjennomgående rasistisk motivert pseudovitenskap. Ikke bare fortidde man hvor omdiskutert denne forskningen er, men man lot endog Richard Lynn få hevde at hans forskning blant annet viser at afrikaneres gjennomsnittlige intelligens ligger på nivå med det vi ville kalle mentalt tilbakestående. Og for Lynn er intelligens et arvelig, genetisk trekk ved «raser». Dette innslaget konkluderes med at Eia sier at Lynn nok er litt drøy, «men han kan jo sitte på riktige tall» hva IQ og rase angår.

At Sætre ser ut til å finne dette i sin skjønneste orden, finner jeg overraskende, ikke minst i lys av hans eget innlegg. Dette inneholder nemlig en rekke sterke argumenter mot tendensen i Hjernevask, og hos de nevnte «forskerne» til å basere sine «rasebegrep» på hudfarge og enkelte fysiognomiske trekk.

Det følger for eksempel av Sætres forsøk på raseinndeling at «hvite» europeere tilhører samme «rase» som nordafrikanere og store deler av Asia. Nå har sentrale biologer som Richard Lewontin og Alan Templeton argumentert overbevisende for at rasebegrepet ikke kan anvendes meningsfullt på mennesker, og jeg tillater meg å mene at deres argumenter er sterkere enn de Sætre anfører på dette punktet.

Dette betyr ikke at det ikke fins genetisk variasjon eller forskjell mellom mennesker, men det betyr at hovedfunnet i moderne genetisk forskning på dette området er at vi er forbløffende like, ikke at vi er distinkt forskjellige. Eksistensen av det som kalles «rasebasert» eller -rettet medisin baserer seg på genetisk variasjon, og er ikke noe godt argument for eksistensen av raser blant mennesker. Denne «rasemedisinen» følger også i liten grad de raseskillene som Sætre foreslår i sin artikkel.

Ikke mindre viktig er det at Sætre viser til en «rykende fersk» undersøkelse som viser at det ikke finnes «vitenskapelig belegg for genetisk betingede forskjeller i intelligens mellom raser». Dermed er Charles Murray og Richard Hernnsteins påstander fra The Bell Curve tilbakevist, nok en gang.

Disse ble imidlertid fremstilt som «kunnskap» og «fakta» i Hjernevask, og mitt poeng var at det ble gjort mot bedre vitende. Murray og Lynn var tilbakevist før de framsatte sine teorier, og de er gjendrevet mange ganger siden. Det faktum at dette ble underslått i Eia og Ihles program er én grunn til at programmet fikk en rasistisk tendens.

Frode Helland
Professor i nordisk litteratur

Mer fra Debatt