Gener og klasseforskjeller: På tide med en realitetssjekk?

HJERNEVASK På Morgenbladets debattmøte om Hjernevask og klasseforskjeller på Kunstnernes hus 30. april insisterte Gunnar Aakvaag og Harald Eia fortsatt på at biologi forklarer minst halvparten av forskjellene i utdanning.

Argumentet er igjen at tvillingstudier beviser genenes rolle. Slike påstander er imidlertid svært problematiske når de konfronteres med resultatene fra nyere forskning.

Et sentralt problem med tvillingstudier er at de slett ikke analyserer gener. De bruker data om noe annet, nemlig om hvor mye eneggede og toeggede tvillingpar ligner på hverandre. Metoden stammer fra tiden rundt 1920 og sprang ut av datidens ideologier om medfødte forskjeller mellom raser, folkegrupper og sosiale klasser.

Men den gangen hadde ingen annet enn vage forestillinger om hva gener var. Enda mindre kunne genene analyseres konkret.

Det er annerledes i dag. Etter det siste tiårets teknologiske gjennombrudd har forskerne fått et langt mer konkret innsyn i hva genene, det vil si det menneskelige arvematerialet (DNA-molekylet) består av. Nå kan forskerne inkludere et milliontalls genetiske varianter i sine forklaringsmodeller. En lang rekke studier har undersøkt om forskjellene i hva slags gener vi er utstyrt med, har en statistisk sammenheng med egenskaper av betydning for klasseforskjellene. Resultatet er påfallende magert. Bare en liten brøkdel av ulikhetene i IQ og utdanning ser ut til å falle sammen med de genetiske forskjellene.

Eksempler: En studie av 125 000 personer greide ikke å knytte mer enn om lag 2 prosent av utdanningsforskjellene til de genetiske variasjonene (Rietveld et al. Science, 2013). En annen studie av 6000 britiske skoleelever fant at et sett av særskilt «lovende» genvarianter korresponderte med marginalt bedre skoleprestasjoner, noe som tydet på «a small genetic contribution to educational attainment» (Ward et al., PLOS ONE, 2014).

Konklusjonen fra slike studier er ikke å avvise at genetiske forskjeller kan spille en rolle. Det er for eksempel ikke utenkelig at genetiske varianter i samspill med miljøpåvirkninger kan influere hjernens utvikling. Men forskningen så langt viser først og fremst at genetiske forskjeller er av marginal betydning for skoleprestasjoner og utdanningskarrierer.

Med andre ord: Vi må lete helt andre steder enn i individenes DNA-molekyler for å finne forklaringen på klasseforskjeller. Aakvaag og Eia bør tilpasse sine påstander litt bedre til hva den moderne genforskningen faktisk har kommet fram til.

Jon Ivar Elstad
Forsker, NOVA - Høgskolen i Oslo og Akershus